Nedtrapping av koronatiltak

Også denne uken skal vi opprettholde de strenge nasjonale tiltakene som myndighetene har innført.

Men tiden for nedtrapping nærmer seg. Derfor er det påfallende at helseminister Bernt Høie har varslet at han i dag vil si noe om at tiltakene skal fortsette.

Vi vet i dag for lite om hvordan tiltakene som er innført, virker.

Det ser ut til å være bred enighet om at den eksponentielle veksten i smittetilfeller er brutt. Det er vesentlig med hensyn til at helsevesenet skal kunne ha kontroll med smittesituasjonen.

Ellers preges mediene av at personer med sterkt varierende kompetanse tolker de tall som er tilgjengelig.

Noen peker på at det bare er registrert 7 døde så langt, mens det vanligvis er 900 som dør av influensa hvert år.  

Andre peker på at vi nå tester langt flere og at tallene på nye tilfeller hver dag er omtrent det samme.

Vi får vente noen dager før Folkehelseinstituttets eksperter gir en mer autoritativ tolkning av den statistikk som foreligger fra Norge og andre land.

Situasjonen preges ellers av at folk har forstått alvoret og at reglene som er innført blir fulgt av de aller fleste.

Vi ser imidlertid tegn på at det ikke vil være mulig å holde fast på det regimet som er innført i lang tid.

De nasjonale tiltakene skulle være tilstrekkelige.

Flere kommuner har imidlertid innført egne regler som begrenser adgang til kommunen for de som ikke bor innenfor kommunegrensene.

I noen tilfeller begrenser det folks muligheter for å komme seg på jobb. I andre hindrer det forsyning av varer enten til kommunen eller til omkringliggende områder.

Regjeringen har bedt fylkesmannen om å vurdere om de reglene kommunen har innført, er lovlige. Det kunne de spart seg. Dette burde staten selv kunne svare på og gripe inn.

Hvis kommuner skal operere med stengte grenser for å hindre smitte, må de holde på i månedsvis. Argumentet om at deres eget helsevesen ikke tåler koronasmitte, holder ikke.

Et land kan stenge sine grenser. Det kan ikke en kommune gjøre uten at det det saklige grunn for det. Generell frykt for smitte er ikke en saklig grunn.

At kommuner som har flere koronasyke ikke vil ha tusenvis av påsketurister til hyttene i kommunen, er forståelig.

Det er ikke like forståelig at kommuner som ikke har noen smittede og som ligger under to timer kjøring fra Oslo, nekter alle å være på hyttene sine.

Her slår imidlertid de nasjonale reglene inn. En regel gjelder for hele landet.

De voldsomme protestene mot det nasjonale hytteforbudet er et tegn på at myndighetene vil slite med å få aksept for nasjonale tiltak når folk ikke forstår begrunnelsen.

Stengte skiheiser og utesteder, forbud for hyttefolket å besøke de lokale butikkene og plikt til å oppsøke lege på hjemstedet kan erstatte et generelt hytteforbud i noen kommuner etter hvert.

Oppmykningen av hytteforbudet bør skje gradvis og kommunevis. I kommuner med flere koronasyke, er det gode grunner for å holde hyttene stengt i lang tid framover.

Forrige onsdag var parolen fra myndighetenes side at tiltak skulle være kunnskapsbaserte og anbefalt av fagfolk.

Flere av de tiltakene regjeringen innførte forrige torsdag var politisk motivert og et svar på krav i opinionen og fra opposisjonen om at det måtte tas tøffere grep. «Bedre litt for tidlig enn litt for seint» og bedre «litt for kraftig enn litt for svakt», var parolen.

Derfor ble blant annet skoler og barnehager stengt.

I Oslo kan det sies å være et kunnskapsbasert vedtak fordi smittesituasjonen var uavklart, og her bor folk tett på hverandre. Byrådet hadde dessuten varslet at de ville stenge skolene.

Å stenge skoler og barnehager i Nordland for eksempel, var ikke et kunnskapsbasert vedtak.

Nordland har for tiden 19 som er smittet av koronaviruset. Da tiltakene ble innført hadde de 4 smittede.  

Det var 8 barn under 10 år på landsbasis som da var smittet. Nå er det 16.

Ingen ting tyder på at koronaviruset er farlig for barn som ikke har underliggende sykdommer

Det har ikke vært og er ikke kunnskapsmessig grunnlag for å holde alle barnehager stengt i Nordland

I Nordland, og delvis også i andre fylker, er det flere av de strenge tiltakene som er innført, ikke nødvendige. Ved å lempe på kravene kan en forhindre konkurser og varige tap av arbeidsplasser.

Vi skal leve med de strenge tiltakene på nasjonalt plan også denne uken. Fra neste uke av bør det kunne skje en oppmykning noen steder i landet.

I går kom meldingen om at Finland åpner skolene for de minste barna. Skoleplikt blir imidlertid ikke innført. Foreldrene får ta stilling til om barna skal gå på skolen eller være hjemme.

På denne måten tar de hensyn til hvor belastende hjemmesituasjonen er, hvor viktig det er at foreldrene kommer seg på jobben og den frykten noen foreldre føler på.

Foreldre som får angst av å sende barna på skolen, kan holde barna hjemme inntil de blir trygge på at det ikke er farlig å sende barna på skole eller i barnehage.

Den samme modellen bør vi også legge opp til. Det var nødvendig med raske og omfattende tiltak på nasjonalt plan. Det bør skje en kunnskapsbasert nedtrapping på fylkes- og kommunalt plan.

Det betyr at det blir forskjellige regler og praksis ut fra hvor en bor i landet. Slik må det bli når koronaviruset og koronasykdommen fordeler seg ulikt over landet.