Nakketak på Wizz Air

Det ungarske lavprisselskapet Wizz Air har som mål å danke ut Norwegian og SAS på de strekningene i Norge der det er mest trafikk. Strategien er å legge seg langt lavere i pris. Da de første flyene var på vingene 5. november kostet én-veis billetter 99 kroner.

Dette er et introduksjonstilbud, men normalprisen vil ligge betydelig lavere enn vi er vant med.

Når de kan klare å operere med så lave priser, skyldes ikke det at de er mer effektive enn andre flyselskaper. Forklaringen er at de ansatte har betydelig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn ansatte i selskapene de konkurrerer med.

Dagens Næringsliv (DN) kan fortelle at pilotene i Wizz Air ikke er fast ansatt. De kan sies opp på dagen, har ikke rett på sykepenger og opptjener ikke pensjon.

Flere fagorganisasjoner har bedt sine medlemmer om å boikotte Wizz Air. Statsminister Erna Solberg har sagt at hun ikke vil fly med selskapet. Begrunnelsen har vært at selskapet er kjent for å motarbeide at ansatte organiserer seg, eller for å si det med fagforeningsspråk, de driver med fagforeningsknusing.

Selskapet har svart at de ikke har noe forbud mot at ansatte kan organiseres seg.

Det som avdekkes nå er verre. Wizz Air driver med sosial dumping og de bryter arbeidsmiljøloven.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide måtte svare i Stortinget onsdag på spørsmål om hva departementet vil foreta seg hvis ikke Wizz Air følger norske lover og regler. Hareide var opptatt av å holde tungen rett i munnen. Selvsagt må selskapet følge våre lover. Men vi har ikke en lov som hindrer at ansatte i et selskap kan ha lavere lønn og dårligere arbeidsbetingelser enn i Norwegian og SAS.

Det som avdekkes nå er verre. Wizz Air driver med sosial dumping og de bryter arbeidsmiljøloven.

Hareide må også ha EØS-avtalen i tankene. Han kan neppe kreve fast ansettelse over hele linjen. Dersom det er snakk om å gi koronastøtte som også Wizz Air kan nye godt av, kan han legge fast ansettelse inn som et krav.

Norske myndigheter kan ikke forlange at selskaper som flyr til og fra Norge skal følge norske regler. Her er det EUs regelverk som gjelder. Det er når et selskap oppretter en base i Norge at det norske regelverket skal legges til grunn. Hareide mener det er noen flytende overganger her. I alle fall sa han følgende i Stortinget i går:

«Skal vi ha et godt transportmarked, må vi ha gode aktører. Det vil være vanskelig for det selskapet hvis de skal operere veldig mye på innenriks flyruter. Da får de en annen struktur, og det vil nok være vanskelig for det flyselskapet å beholde den forretningsmodellen på grunn av føringer med norske baser. Da må du forholde deg til norske lover og norske arbeidsvilkår på en helt annen måte».

Men denne saken handler ikke om tolkning av konkurranseloven og oppfølging av praksis. Det handler om politikk. – om hvordan vi vil at arbeidsforholdene i norsk flybransje skal være.

Per Olaf Lundteigen (Sp) er overbevist om at Wizz Air legger opp til å utnytte gråsoner i regelverket. Han krever en innstramning i lovgivningen for ikke å svekke den norske arbeidslivmodellen.

Knut Arild Hareide sier han vil be Konkurransetilsynet og følge utviklingen i flybransjen og at han vil innkalle Wizz Air til et møte der han vil være tydelig på hva som er den norske modellen.

Den norske modellen kjenner Wizz Air godt. Det Hareide må gi beskjed om, er at han ikke vil godta de lønns- og arbeidsvilkårene Wizz Air i dag opererer med.

Konkurransetilsynet må gjerne følge med. Men denne saken handler ikke om tolkning av konkurranseloven og oppfølging av praksis. Det handler om politikk – om hvordan vi vil at arbeidsforholdene i norsk flybransje skal være. Her skal norske arbeidsvilkår gjelde. Basta. Hvis Hareide er i tvil om han kan tvinge Wizz Air til å innrette seg etter dette, må ha legge fram en lovparagraf som presiserer dette.

Dette er ikke en sak der vi skal se utviklingen an. Både SAS og Norwegian er i en kritisk situasjon. Vi kan ikke godta at de blir utkonkurrert på pris av Wizz Air fordi de opererer med lønns- og arbeidsvilkår som er i strid med eller i gråsonen i forhold til norske regler.

Luftfarten er i krise. Det krever en handlekraftig politisk ledelse med evne og vilje til å styre utviklingen. Vi verken kan eller skal legge ned forbud mot at nye flyselskaper vil prøve seg i det norske markedet. Men noen gråsone i forhold til norske arbeidslivsbestemmelser skal de ikke få operere i.