Minipartienes vippemakt

Det skal hun ha Erna Solberg, hun gir seg ikke. Offentligheten er nærmest kjemisk fri for folk som mener Frp og Venstre bør danne regjering sammen. Det er ikke mulig.

Å joda, ingen ting kan utelukkes, mener Erna Solberg.

Hun tror på det som står i Jesaja kapittel 11: «Ulven skal bo sammen med lammet, og leoparden legge seg hos kjeet, og kalv og ungeløve skal beite sammen mens en smågutt gjeter dem».

Erna Solberg mener hun har like gode gjeteregenskaper som denne smågutten det her fortelles om.

Hun oppgir ikke sin store kongstanke om at de borgerlige har det bedre under hennes vinger enn alene i utenforland.

Om Erna Solberg vil gå til valg på en firepartiregjering som Frp og Venstre sier de ikke er interessert i, er tvilsomt.

Det hun forsøker på er å ikke måtte avklare om hun vil velge Venstre og KrF framfor Frp.

Hun håper det er nok for de borgerlige velgerne å vite at både KrF, Venstre og Frp vil ha Erna Solberg og ikke Jonas Gahr Støre som statsminister.

Frp kan gjøre denne strategien umulig.

De kan vende tilbake til posisjonen der de krever å få være med i regjeringen og gjør det klart at de ikke vil være et støtteparti for en regjering de ikke får være med i.

Frp kan ha interesse av å få prøvd ut en modell som ikke er prøvd ut; at Høyre danner regjering alene.

Frp kan ha interesse av å få prøvd ut en modell som ikke er prøvd ut; at Høyre danner regjering alene.

Den sitter langt inne hos Erna Solberg, men det kan bli eneste mulighet om hun vi forbli i statsministerstolen.

Frp kan lettere leve med en ren Høyreregjering enn en regjering der Venstre og KrF regjerer sammen med Høyre.

Skal Erna Solberg vinne valget neste år, må hun holde seg til sentrum. Hun kan ikke skyve Venstre og KrF fra seg. Men skal Solberg beholde makten, må hun stadig ta et skritt til høyre hvor Frp befinner seg.

Jonas Gahr Støre er i samme situasjon.

På rødgrønn side opptrer Sp som klarhetens parti med hensyn til hva slags regjering de foretrekker.

De vil danne regjering med Ap. Det holder. Så får en sikre seg støtte fra SV, MDG og Rødt etter som det er behov for det.

Rødt er like klare som Sp på at de ikke vil være med i en regjering.

MDG er i prinsippet åpne for hva det skal være. De vil ikke love evig troskap til Jonas Gahr Støre.

Det kan være de vil foretrekke å stå utenfor en regjering. De vil heller ikke utelukke at de kan støtte en borgerlig regjering.

Noe av grunnen til at MDG ikke vil være tydeligere, er at de regner med å vokse som parti. I dag gleder de seg nok over at De grønne har gjort et meget godt valg i Frankrike.

Audun Lysbakken (SV) lider eller kan komme til å lide valgets kvaler.

Om SV vil inn i regjeringen, vil ikke Sp klare å holde dem utenfor. Men om vi får et valgresultat der MDG eller SV kommer på vippen, vil det bringe SV i en meget vanskelig posisjon i regjering.

SV endte opp som en skygge av seg selv i Stoltenbergs rødgrønne regjering.

For å skaffe seg en styringsdyktig regjering, er det langt viktigere for Støre at Sp kryper oppover på meningsmålingene enn at røde SV og Rødt gjør et godt valg.

Ap og Sp må føre en sentrumspolitikk for å vinne valget. For å kunne beholde regjeringsmakten, må de være forberedt på å dreie mot venstre der SV og Rødt befinner seg.

Oppslutningen om Høyre er forsiktig synkende på de siste meningsmålingene.

At Venstre og KrF skulle øke oppslutningen vesentlig, er vanskelig å forestille seg. De får kjempe tappert for å holde seg over sperregrensen.

Skal Erna Solberg ha håp om å kunne fortsette som statsminister, er hun avhengig av at Frp igjen kommer seg over 15 prosents oppslutning.

Ap har fått pluss/minus 25 prosents oppslutning i to og et halvt år. Et par målinger i det siste har vist en beskjeden økning i oppslutningen.

Det spørs om Ap kan klare noe bedre enn 27,4 prosent som de fikk ved valget i 2017.

Selv om de blir liggende noen prosentpoeng under, er det tilstrekkelig for at Jonas Gahr Støre kan bli statsminister.

For å skaffe seg en styringsdyktig regjering, er det langt viktigere for Støre at Sp kryper oppover på meningsmålingene enn at røde SV og Rødt gjør et godt valg.

Selv om Sp etter hvert går Frp i næringen med populistiske utspill, representerer de en annen forutsigbarhet for Ap i et styringsperspektiv enn SV, MDG og Rødt.

Trygve Slagsvold Vedum er imidlertid klar over at regjeringen Støre sannsynligvis vil måtte vende seg mot venstre for å få flertall.

Det lever Sp godt med, bare de får beholde kontrollen på landbrukspolitikkens område.