Magnus Lagabøtes ivrige overmenn

«Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes», slår Frostatingloven fast. De første elementene i denne loven er 1000 år gamle.  

Den som virkelig fikk fart på lovgivningsarbeidet her i landet, var Magnus 6. Håkonsson som regjerte fra 1263 til 1280. Derfor fikk han tilnavnet Lagebøte.

Når det gjelder å innføre lover, kan han ikke måle seg med dagens politikere. Det vedtas ustanselig nye lover og det innføres EU- direktiver i en stri strøm. Det finnes snart en jurist på hvert gatehjørne som kan fortelle hva vi har lov til og ikke lov til. Nesten alle vet å ta seg godt betalt. Noen av dem skriver regning med gaffel.

Med koronakrisen ha regelproduksjonen tatt helt av. Reglene forandres hele tiden, så en må ha god husk eller jevnlig sjekke på internett for å vite hva en kan og ikke kan.

Reguleringene skjer nå så pass langt inn på privatlivets område at jurister hevder myndighetene setter til side menneskerettighetene og er på kollisjonskurs med grunnloven.

Reguleringene skjer nå så pass langt inn på privatlivets område at jurister hevder myndighetene setter til side menneskerettighetene og er på kollisjonskurs med grunnloven.

Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen (UiB) sier til NRK at de som er dømt for brudd på smittevernreglene om antall besøkende i private hjem, bør la være å betale boten. Han hevder myndighetene ikke har hjemmel for å ilegge denne typen straff.

Koronareglene får vi tro dunster vekk etter hvert. Folk flest godtar å leve et års tid i en høysesong for lovgiving og regelstyring. Folk er redde for død og sykdom. Da tilpasser vi oss.

Vårt Land forteller i dag at det kan være vanskelig å få stablet på beina en lov som forbyr konverteringsterapi, selv om politikerne vil det aldri så mye. Det var Trine Skei Grande som i egenskap å være statsråd med ansvar for likestilling, som drev fram et politisk flertall for en ny lov som forbyr å tilby homofile terapi for at det skal bli heterofile .

Politikere flest ristet oppgitt på hodet over en slik praksis. De var så pass engasjert at de var rede til å hoppe på konklusjonen og droppe utredningen. Dette skulle forbys. Hva det egentlig er som skal forbys, hvem som driver med dette og hvor utbredt det er, hadde de ikke klart for seg.

Noen hadde sagt på TV at de var blitt utsatt for konverteringsterapi. Det var nok. Det måtte forbys. Det ble nesten flertall for å vedta en lov mot konverteringsterapi på direkten, uten noe om og men.

Det var bare KrF som ville begynne i den vanlige enden, å utrede og eventuelt komme tilbake med en lov dersom det var tjenlig.

Til slutt samlet Stortinget seg om et vedtak der de ville ha en lov, men at det var ok at regjeringen utredet hvordan det skulle gjøres.

Arbeidet med lovforslaget om konverteringsterapi er blitt etterlyst. I går sendte kulturminister Abid Raja et brev til Stortinget om at de jobber med saken, men at de ikke har kommet lenger enn til å se på behovet, om en lov er tjenlig. Raja bruker uttrykket «et eventuelt lovforbud».

Denne saken illustrerer hvor sterkt politikernes sug etter lovregulering er.

Dette får Freddy Andrè Øvstegård (SV) til å reagere. Han har fått tvilen i seg når det gjelder Rajas vilje til å legge et lovforslag fram for Stortinget.

Problemet er å definere hva en vil forby. Dessuten er nå verden en gang slik at det finnes mennesker som kjenner sterkt på homofile følelser som lurer på om det er mulig å bevege seg i heterofil retning. Det er noen som mener det er mulig.

Skal det være forbudt å snakke om det eller å reklamere for det? Og er det noen her til lands som driver reklame for «konverteringsterapi?»

Denne saken illustrerer hvor sterkt politikernes sug etter lovregulering er. De er til og med rede til å snu opp med på saksbehandlingsprosedyrene når det gjelder å vise opinionen at de er på ballen.

Eide skyter ikke så raskt fra hofta at han legger fram et forslag om et lovforbud

Petter Eide (SV) reagerer også sterkt. Han har sett på NRKs dokumentar om Jehovas Vitner som ble vist i går kveld. Han sier til Vårt Land at han vil ha slutt på parallelle domstoler som dømmer folk ut av familien sin og at gamle menn skal dømme unge kvinner.

Eide skyter ikke så raskt fra hofta at han legger fram et forslag om et lovforbud. Han nøyer seg med å stille et spørsmål til justisminister Monica Meland om hvordan man kan gå fram for å få stoppet det han så på TV.

At Eide som politiker fyrer løs mot det han ser, og ber Jehovas Vitner skjerpe seg, er bra. Om han beveger seg inn på lovsporet, er det en blindvei. Det han selvsagt kan stille spørsmål ved, er om Jehovas Vitner bør få statsstøtte som trossamfunn. Den støtten er han med å bevilge.

Men han har en jobb å gjøre om han skal lage regler for livsynsstøtte som definere noen trossamfunn utenfor. Det skjer mye merkelig rundt om i andre menigheter som det kan lages TV-programmer av og som får politikere og andre til å konkludere med at «slik kan vi ikke ha det».

Det er fryktelig mye vi ikke liker og som vi tar skarpt avstand fra som vi ikke kan forby i lovs form.

Politikerne må ellers ta inn over seg at det er et økende misforhold mellom antallet lovbestemmelser som blir vedtatt, hvor mange brudd på lovene som blir anmeldt, hvor mange anmeldelser som blir etterforsket og hvor mange som leder til tiltale.

Politiet har ikke kapasitet til å etterforske mer enn rundt en tredjedel av anmeldelsene. Hvert år henlegges flere tusen anmeldelser der gjerningsmannen er kjent av kapasitetshensyn.

Politikerne synes ikke vi kan bruke mer ressurser på politiet enn vi gjør i dag. Det betyr at de bør tenke seg om flere ganger før de innfører enda flere lover som politiet ikke har mulighet til å følge opp.