Knockout på oljebransjen

Ingen ting er så galt at det ikke er godt for noe. Fra kroken til de mest ivrige forkjemperne for hardhendte tiltak for å bekjempe klimautslipp, lyder det et stille halleluja over krisen som brer om seg. Noen, som Erik Solheim på Twitter, kan ikke skjule sin glede over at det nå skjer som de grønne har sagt må skje; klimautslippene går drastisk ned.

Det mangler bare at en eller annen predikant antyder i god gammeltestamentlig stil at koronaviruset er en straff og et varsel fra høyere makter fordi vi ikke tar klimautfordringene på alvor.

Jaran Rystad i Rystad Energy, en av verdens mest anerkjente oljeeksperter, sier til Dagen Næringsliv at han venter en oljepris ned mot ti dollar. Bransjen har aldri opplevd en større krise.

Når kranene må stenges flere steder, blir det massepermitteringer verden over.

Fallet i etterspørselen er så stort at han regner med vi ikke har lagerkapasitet til å fortsette produksjonen. Når kranene må stenges flere steder, blir det massepermitteringer verden over.

Priskrigen mellom Opec, Saudi-Arabia og Russland gjør vondt verre, men Rystad tror ikke den avblåses med det første. Den han gått over i en fase der det gjelder å vise politisk styrke.

Rundt 35 prosent av oljeetterspørselen i verden er knyttet til at transport. Det er grunn til å anta at denne vil halveres, og det vil ta tid før den tar seg opp igjen. Vi må forvente en oljepris langt under normalen i alle fall et år framover.

Ingen kan si noe sikkert om hvordan den finansielle verden vil se ut etter at koronaviruset er kommet under kontroll. Prisen på aksjer vil stige ingen, Russland og Saudi-Arabia vil finne en måte å avslutte priskrigen på og oljeprisen vil stige igjen når flyene kommer seg på vingene og restauranter og hoteller åpner.

Det vi ikke vet noe om er hvordan det vil stå til med bedriftene både her i landet og i andre land når vi når normal tilstand. Det er lite problem at verdien på Equinor har falt med 260 milliarder kroner den siste tiden. Verdien kryper nok oppover etter hvert. Equinor er et robust selskap som tåler svingninger i aksjeverdi bedre enn de fleste.

Bedriftene har en nøkkelrolle i å omstille både samfunn og næringsliv i grønn retning. Det betyr store investeringer fra bedriftenes side. Men hvis egenkapitalen fordunster, vil det redusere mulighetene for grønne investeringer.

Statene verden over vil måtte bruke enorme summer på å holde samfunnet i gang mens koronakrisen herjer. Det betyr at mulighetene for å støtte nødvendige tiltak for å få klimautslippene ned, blir redusert.

For politikerne er koronaviruset et større problem enn klimakrisen for tiden. Det betyr på ingen måte at arbeidet for å få ned klimautslippene vil bli nedprioritert over lang tid.

I Klassekampen i dag tar SVs Torgeir Knag Fylkesnes til orde for at det offentlige skal bruke krisepakkene til å omstille norsk industri. Han vil ha sterkere satsing på havvind, at staten skal ta over verftsindustrien for å produsere nullutslippsbåter og satse sterkere på karbonfangst.

Dette er et slag i luften, eller for å si det med Aps nestleder, Bjørnar Skjæran: «Det er en tid for alt». Tiden er ikke inne for å diskutere oppkjøp av industri. Satsing på karbonfangst skal Stortinget ta stilling til i høst. Regjeringen vurderer hvordan en skal stimulere til økt satsing på havvind.

Det er lov for «klimafløyen» å håpe at positive tendenser styrker seg i krisetider, men å glede seg eller spre optimisme begrunnet i krisen som ruller over verden, er det ingen grunn til.

Ap har på gang planer om sterkere satsing på næringslivet for å skape flere arbeidsplasser og omstille næringslivet i grønn retning. Det blir ikke enklere, det blir mer krevende med korona og finanskrise.

Koronakrisen betyr knockout på oljeindustrien. Den ligger nede for telling. Hvor mange av bedriftene som vil reise seg igjen, er ikke godt å si. En god del vil ikke klare seg. Det betyr varig høy arbeidsledighet i Norge.

Det kan god være markedet endrer seg slik at det blir mindre vilje til å investere i olje og større vilje til å investere i grønn energi. Denne tendensen har vi sett det siste halve året. Krisen forsterker gjerne tendenser.

Det er lov for «klimafløyen» å håpe at positive tendenser styrker seg i krisetider, men å glede seg eller spre optimisme begrunnet i krisen som ruller over verden, er det ingen grunn til.