Høy arbeidsledighet som normalen

Norge er i den usedvanlig heldige situasjon at vi et godt stykke på vei kan løse den krisen som koronasmitten og fallet i oljeprisen har skapt ved å hente ut noen hundre milliarder ekstra fra oljefondet.

Handlingsregelen sier vi kan bruke 3 prosent av fondet hvert år. I år legges det opp til å bruke 4,2 prosent. Verre er det ikke - hadde det bare stoppet der.

Erna Solberg kommer ikke til å sette foten ned for oljepengebruken i revidert. Det må hun nesten gjøre i budsjettet for 2021.

I forbindelse med behandlingen av revidert budsjett, har opposisjonen varslet at de vil bruke mer oljepenger. Det har nok regjeringen regnet med. Dette er blitt normalen etter at koronakrisen traff oss, panikken grep om seg og store deler av samfunnet ble stengt ned.

Erna Solberg kommer ikke til å sette foten ned for oljepengebruken i revidert. Det må hun nesten gjøre i budsjettet for 2021. En regjering kan ikke abdisere når det gjelder å sette rammer for forsvarlig pengebruk.

Opposisjonen må tenke seg godt om før de legger opp til økte bevilgninger og ordninger som får store ringvirkninger innover i 2021.

De siste to månedene har regjeringens tiltak for å begrense koronasmitten skjøvet alle andre saker ned på prioriteringslisten. Nå er vi kastet inn i den politiske hverdagen igjen.

Frp krever skattelette, minimum at redusert eiendomsskatt ikke utsettes. SV krever omfattende støttetiltak til bedrifter for at ikke arbeidsplasser skal gå varig tapt.

Olje, gass og leverandørindustrien er en motor i norsk økonomi. NHO, LO og opposisjonen ser ut til å mene at regjeringens forslag i revidert, rettet mot olje, gass og leverandørindustrien, ikke er nok til å utløse aktivitet og sikre norske arbeidsplasser.  

– Uten en mer treffsikker hjelp for næringen står hjørnesteinsbedrifter, klimasatsinger og arbeidsplasser over hele landet i fare, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO.

Det har han utvilsomt rett i, men staten bør ikke påta seg å redde alle arbeidsplasser i tilknytning til olje- og gassnæringen. Det er for mye som tyder på at det vil ta lang tid før olje og gass kommer i nærheten av det vi kan kalle normal lønnsomhet. Hvis det går som politikerne ønsker, vil etterspørselen etter fossil energi aldri komme opp på det nivået den har vært på.

Det er bestemt at vi skal satse mer på karbonfangst og lagring av CO2. Vi skal også satse mer på havvind. Men det er ikke slik, som SV og deler av miljøbevegelsen later til å tro, at hele den gedigne olje- og leverandørindustrien kan omskoleres til å produsere grønn energi.

Deler av de kompetansen som finnes i olje- og gassindustrien, kan flyttes over til produksjon av grønn energi. Men noen titusener oljearbeidsplasser kan aldri bli grønne. Derfor kan ikke staten å gi støtte for å opprettholde denne industrien på dagens nivå.

De svakeste prosjektene innen olje og gass bør ikke settes i gang. De svakeste bedriftene innen leverandørindustrien vil dø om de ikke klarer å omstille seg bort fra olje og gass.

Staten må riktignok innta en mer aktiv rolle enn det den borgerlige siden tradisjonelt har stått for. Skatteletter og gode rammebetingelser er ikke tilstrekkelig.

Arbeidsplasser er det markedet som må styre. Staten kan ikke skape arbeid til folk. Det må investorer og bedriftseiere sørge for.

Staten må riktignok innta en mer aktiv rolle enn det den borgerlige siden tradisjonelt har stått for. Skatteletter og gode rammebetingelser er ikke tilstrekkelig.

Staten kan heller ikke støtte alle bedrifter som sliter. Staten kan bidra mer til innovasjon og nyskaping. Og staten bør prioritere støtte til noen næringer der vi har stor kompetanse og spesielle konkurransefortrinn. Dette må gjøres uten at det kommer i direkte strid med EØS-avtalen.

Koronakrisen har ført til at det er gitt statsstøtte til bedrifter som EU egentlig ikke tillater. Norge må også kunne bevege seg på grensen av det EØS-avtalen tillater.

Regjeringen tenker for tradisjonelt og beskjedent om statens rolle i industriutvikling, sikring og etablering av nye arbeidsplasser.

LO og NHO tenker for mye status quo, naturlig nok. De representerer nåværende ansatte og eiere.

SV og miljøbevegelsen mangler realisme.

Norge skal i flere tiår framover produsere olje og gass, men vi trenger ikke alle de bedriftene og arbeidsplassene som i dag er knyttet til olje og gass.

Ap viser positive takter, men de er i for stor grad på bevilgningssporet. Når markedet svikter, må Ap erkjenne at det ikke kan trylles fram tiltak som kan skaffe folk arbeid. Høy arbeidsledighet vil være normalen i lang tid framover.

Ap bør ikke bite på argumentasjonen om at vi må opprettholde arbeidsplassene i olje- og gassindustriene for at vi skal ha mulighet til å omstille oss i grønn retning.

Norge skal i flere tiår framover produsere olje og gass, men vi trenger ikke alle de bedriftene og arbeidsplassene som i dag er knyttet til olje og gass. Det er heller ikke plass til alle overtallige innen fornybar energi.

For to dager siden sto ledelsen i Ap fram i Aftenposten med planene om en storstilet satsing på å gjøre Nordsjøen til Europas CO2-lager. Her vil de satse på å produsere hydrogen og havvind og utvinne metaller fra havbunnen. Dette er veien å gå, men fra å tenke det til å gjøre det, er det en lang vei. Før vi er her, vil mange bedrifter og arbeidsplasser inne olje og gass være tapt.