Helseverneplikt for alle

I prinsippet har vi obligatorisk verneplikt. Rundt 60 000 unge møter opp til sesjon. Ikke mer enn 10 000 av dem avtjener et års militærtjeneste. Før måtte de som nektet militæret, gjøre siviltjeneste.

En rekke frivillige organisasjoner fikk på denne måten billig arbeidskraft.

Nå er også kvinner omfattet av verneplikten. Men fortsatt er det flere menn enn kvinner i militæret. Det er så pass lett å få unntak, at den obligatoriske verneplikten i praksis er avviklet.

Hadde det vært opp til Forsvaret, kunne verneplikten vært avskaffet. De ville klart seg med å ansette soldater slik man gjør i andre land.

Men politikerne vil opprettholde verneplikten for på den måte å markere det kollektive ansvaret vi alle har for å forsvare landet vårt.

På sett og vis er det urettferdig at noen må avtjene verneplikt, mens andre slipper unna.

Det mest rettferdige ville vært om alle 19 åringer gjorde et års samfunnsinnsats der en får dekket kost, losji og rimelig med lommepenger.

I sommer har Kjersti Toppe (Sp) tatt til orde for at det bør innføres en slik obligatorisk samfunnstjeneste.

Forslaget er ikke møtt med hurrarop. Det kan en kanskje ikke vente seg i juli måned. Men om Senterpartiet velger å kjøre fram dette forslaget, vil det møte motstand fra flere hold.

Dette er ikke noe Toppe har funnet på selv. Ideen om et års «helseverneplikt» var framme i 2011- og ble avvist.

Det var det såkalte Hagen- utvalget som i 2009 ble nedsatt for å vurdere hvordan samfunnet skulle møte de store utfordringene innen helse og velferdssektoren, som kom opp med forslaget.

Utvalget så ikke helt for seg hvordan samfunnet skulle klare å utdanne så mange helsearbeidere som det vil være behov for når eldrebølgen for alvor ruller innover oss.

Hun vil ha utredet «helseverneplikt» for alle unge. Toppe mener koronakrisen viser hvor sårbart helsevesenet er.

Mangelen på kvalifisert helsepersonell er nå merkbart flere steder i landet. Men det blir ikke ropt alarm. Vi tror vi skal klare det på et vis ved å utdanne flere, men også å effektivisere tjenestene.

Når Kjersti Toppe trekker fram dette forslaget igjen, er det fordi hun ikke tror vi vil klare å dekke behovet.

Derfor vil hun ha utredet «helseverneplikt» for alle unge. Noe bør skje raskt. Toppe mener koronakrisen viser hvor sårbart helsevesenet er.

Det er gode grunner til å vurdere forslaget som er 10 år gammelt.

Vi bør imidlertid utvide perspektivet ut over behovet for helsehjelp. Det er stadig flere i denne alderen som ikke er i fast jobb eller i utdanning. Antallet unge som blir uføretrygdet øker. Om lag 10 prosent av arbeidsstyrken er på uføretrygd.

En samfunnstjeneste som omfatter alle, kan være svaret både på behov som samfunnet og et økende antall unge har.

En obligatorisk samfunnstjeneste på et år kunne ha hentet inn de unge som ikke har klart å gjennomføre videregående.

Ikke alle passer til å jobbe med pleie. Vi bør kunne utvide listen over hvilke samfunnsnyttige arbeidsoppgaver unge kan påta seg.

Ved å skaffe seg arbeidserfaring kan det åpne seg muligheter i arbeidsmarkedet videre.

Det er ikke snakk om at unge skal erstatte fagfolkene i helsevesenet.

Vi må fortsatte arbeidet med å utdanne flere til om omsorgsyrker. Men det trengs flere i helsevesenet for å sørge for at eldre får en god tid som gammel.

Det er også behov for unge som kan gjøre en innsats for barn. Også i denne sektoren trengs det flere årsverk.

Vi bør hente opp igjen utredningen fra Hagen-utvalget og samholde den med utviklingen der unge ikke kommer seg inn på arbeidsmarkedet.

En samfunnstjeneste som omfatter alle, kan være svaret både på behov som samfunnet og et økende antall unge har.