Gi reiselivet et statlig fond

Regjeringen kunngjorde i går at de forlenger støtteordningen for reiselivet ut året. Bedrifter som har opplevd et omsetningsfall på 40 prosent siden 1 september og ut året, vil i 2021 kunne søke kompensasjon i form av en engangsutbetaling på inntil 10 millioner kroner per måned. Dekningsgraden er på 50 prosent og skal dekke faste og uunngåelige kostnader.

Det settes av 1,3 milliarder kroner til reiselivsbedrifter og 100 millioner til bedrifter som er tett knyttet til reiselivet.

Næringsminister Iselin Nybø (V) sier til NTB at målet er å treffe dem som er hardest rammet. Hvis det er behov for støtte også i 2021, vil regjeringen komme tilbake til det.

Iselin Nybø har tidligere sagt at næringen må innstille seg på å leve i en krise i lang tid framover. Det har hun rett i. Krisen tegner til å bli mer omfattende enn det regjeringen ser for seg. Det de kom på banen med i går, er lang fra nok til å hindre en ukontrollert nedbygging av reiselivsbedrifter.

Dagens Næringsliv omtaler i dag en analyse som professor Kåre Sandvik har gjennomført i samarbeid med Per- Arne Tuftin i bransjeorganisasjonen Norsk Reiseliv. Her konkluderes det med at inntektene i reiselivsnæringen vil synke med over 150 milliarder i år og neste år. Det betyr at det meste av egenkapitalen vil fordufte.

Sandvik mener det er 5000 reiselivsbedrifter som er i faresonen for å gå over ende.

De fleste av disse bedriftene har beskjedent med egenkapital. Store grupper av ansatte er nå permittert, og de har også klart å kutte kraftig i driftskostnader. De holder seg fortsatt flytende.

Næringen innser selv at vi har for mange flyseter, hotellsenger og spisesteder. De svakeste vil dø. De kan ikke reddes verken av staten eller eiere

Staten bidro med 1,6 milliarder til dekning av faste kostander i vår og har satt av ytterligere 1,3 milliarder i støtte for annet halvår.

Dette er helt marginalt, sier Sandvik. Han kaller regjeringens kompensasjonsordning for puslete og mener en hel næring står foran stupet og at det må tas grep for å sikre at vi har et reiseliv etter 2021. De deler av verdikjeden i næringen som ramler sammen, blir det vanskelig å bygge opp igjen når krisen er over.

Næringen innser selv at vi har for mange flyseter, hotellsenger og spisesteder. De svakeste vil dø. De kan ikke reddes verken av staten eller eiere.

Det er grenser for hvor mye av skattebetalernes penger som kan stilles til disposisjon for en næring. Men dersom nøkkelbedrifter rundt om i landet må avvikle, vil det kunne bli kritisk for lokalsamfunn. Noen reiselivsbedrifter på konkursens rand bør spesialbehandles ved at de får mer tilførsel av kapital enn andre.

Når en bedrift må ha tilførsel av kapital for å kunne drive videre, kan det skje i form av lån eller en utvidelse av aksjekapitalen. I en slik situasjon er det lite å hente fra bankene. De vil kreve sikkerhet som bedriften som regel ikke kan stille opp med. Dermed må eierne på banen. Har ikke eierne midler, eller ikke ønsker å gå inn med mer kapital, må de ha inn nye eiere.

Investorer står ikke i kø for å gå inn i reiselivsbedrifter. Så når egenkapitalen går mot null i reiselivet, er det virkelig krise.

Hvis Sandvik har rett, er det neppe andre enn staten som kan redde reiselivet. Det er imidlertid grenser for hvor mye av skattebetalernes penger som kan brukes til dette. Her er det forskjell på støtte, lån og aksjekapital.

Staten har lagt seg på et greit støttenivå. Det ser ut til at dette er for beskjedent til å unngå et konkursras i bransjen.

Staten bør vurdere å gå inn både med lån og egenkapital. Slike saker kan ikke departementet behandle. Det bør opprettes et statlig fond for reiselivet - alternativt kan man legge denne oppgaven til et eksisterende fond.

Staten bør være åpen for å gå inn på eiersiden i reiselivsbedrifter. Motivet for staten vil da være å gjøre en god investering. Staten må gjøre det klart de akter å selge seg ut med gevinst etter noen år.

For nåværende eiere er det selvsagt surt å måtte selge seg ned for å få finansiert videre drift. Men slik er verden i business.

Staten må være tilbakeholden med å gi lån til bedrifter som står i fare for å gå konkurs. Skal staten gi lån, må det være en forutsetning at eierne gjør det samme.

Det er positivt at Erna Solberg sier det er ok å holde julebord for ansatte i år også. Det neste bør være at hun oppfordrer folk til å reise mer

Den første prøven på en modell der staten må eller vil redde et selskap, får vi med Norwegian. Det er bedre om staten går tungt inn på eiersiden enn å gi milliardlån med alt for lav sikkerhet.

Like viktig er det at regjeringen slutter å spre frykt om konsekvensene av koronakrisen. Vi bør umiddelbart innføre EUs nye koronareguleringer som tillater mer smitte i grønne områder samtidig som hele Europa skal få et regionalisert smittekart.

Det er positivt at det nå legges opp til at omfattende bruk av raske tester skal erstatte dagens karanteneregler for reisende.

Det er positivt at Erna Solberg sier det er ok å holde julebord for ansatte i år også. Det neste bør være at hun oppfordrer folk til å reise mer. Det er ikke farlig å reise til Oslo, for eksempel. Det er ikke farlig å handle. Det er ikke farlig å gå på kino.

Det er praktisk talt ingen som blir smittet på kino, meldte NTB i går. Lokale myndigheter bør få gi tillatelse til at mer enn 200 kan være på et arrangement. Der er ikke i slike sammenhenger en blir smittet.

Det haster med å få fart på reiselivet og kulturlivet. Det handler om å forhindre det skrekkscenariet Kåre Sandvik advarer mot.