Falleferdig Moria-kompromiss

I går kunne representanten for FNs høykommissær for flyktninger i Hellas, Philippe Leclerc, forteller til Klassekampen at det ikke ville komme noen barn fra Moria-leiren til Norge før tidligst neste år dersom Norge ikke skulle starte sin prosess før 8-10 land hadde hentet ut barn.

11 europeiske land har sagt ja til å ta imot 1600 barn.

Tyskland og Luxembourg har tatt imot 65 barn. I neste uke reiser 25 til Finland og Portugal. Prosessen tar tid, for FN bistår med å finne fram til barn som etter all sannsynlighet vil få oppholdstillatelse i det landet de kommer til.

Ingen andre land har stilt særkrav som Norge. Leclerc sier det haster med å få flyktningene ut av leiren og ber Norge revurdere sine betingelser.

Statssekretær Hilde Barstad (H) i Justisdepartementet sier til Klassekampen at Norge alt har deltatt på to møter om saken. Hun vil ikke kommentere uttalelsene fra Leclerc.

KrF vil heller ikke uttale seg om saken.

Hvis Leclerc skulle ha rett, blir dette en sak KrF ikke kan leve med. Det har vært et premiss at disse barna skulle hentes ut i sommer eller tidlig på høsten.

Det ble argumentert med at det hastet fordi det er stor fare for at koronaviruset når Moria-leiren. Det vil gjøre forholdene helt umulig.

Høyre holdt i ukevis, til tross for et massivt press i opinionen, fast på at Norge ikke skulle hente ut foreldreløse barn fra Moria-leiren. De argumenterte med at EU måtte komme opp med en felles løsning, at leirene ville bli fylt opp igjen om enkelte lang begynte på å hente ut flyktninger, at det finnes andre leirer som er like ille som Moria og at det dessuten er langt mer effektivt å hjelpe flyktninger i nærområdene.

Etter at KrF hadde tapt slaget om liberalisering av bioteknologiloven, hadde de et behov for en seier.

Den fikk de ved at Erna Solberg gikk med på å ta imot noen fra Moria-leiren, forutsatt at 8-10 land gjorde det og at de vi tar imot regnes som en del av kvoten på 3000 flyktninger.

 Det kan være KrF har spist kake for tidlig

Hvis ikke 8-10 land tar imot flyktninger fra Moria, betyr regjeringens vedtak at Norge ikke skal ta imot noen. KrF feiret at de hadde fått gjennomslag i Moria-saken. Det kan være de har spist kake for tidlig.

Man bør som kjent ikke selge skinnet før bjørnen er skutt.

«Hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om et brød eller en orm når han ber om en fisk», sa Jesus en gang til sine tilhørere.

I verste fall har KrF tatt til takke med stein og orm i Moria- saken.

Det vil neppe skje mye i sommer, men når de politiske hjulene begynner å rulle igjen etter ferien, må KrF forholde seg til Leclercs prognose.

Vi bør si ja til å ta imot 20 barn så snart som mulig og gi beskjed om at de endelige antallet vi vil ta imot vil bli avklart seinere.

Kompromisser hører til politikkens edle kunst. De kjennetegnes ved at ingen er helt fornøyd, men at alle parter klare å leve med den løsningen kompromisset legger opp til. KrF vil ikke kunne leve hele høsten med usikkerhet om det skal komme noen barn fra Morialeiren til Norge.

Kompromisset legger opp til en bevisst trenering. Hvis det skulle ende med at flere av de 10 landene sier at de likevel ikke vil ta imot flyktninger fra Moria, vil Høyre få det som de ønsker.

Norge er blitt medlem av FNs sikkerhetsråd. Det betyr at vi må ta stilling til en rekke vanskelige saker. Dels vil det handle om hva Norge skal mene, dels om hva vi skal gjøre.

Situasjonen for verdens flyktninger er en viktig sak for FN. Denne saken vil også ha berøring til en rekke saker som vil komme opp i Sikkerhetsrådet.

Norges posisjon når det gjelder flyktninger fra Moria, vitner om en regjering som ikke evner å ta et standpunkt.

Et land som er medlem av Sikkerhetsrådet, bør ikke opphøyd å skyve andre land foran seg til politisk norm.

Moria-saken er blitt viktigere enn den saklig sett er i en verden der det er millioner av flyktninger som lever under uverdige forhold. Noen ganger blir saker viktige symboler som utfordrer både opinion og politikere.

Regjeringen har gjort dette til en større og mer betent sak enn den burde være.

Jo før jo heller bør Norge revurdere sin posisjon. Vi bør si ja til å ta imot 20 barn så snart som mulig og gi beskjed om at de endelige antallet vi vil ta imot vil bli avklart seinere.

Vi kan da ta hensyn til hvor mange flyktninger andre land tar imot, men vi trenger ikke i vedtaks form si at vi skal vente i månedsvis på andre land.