Leder og eier av Facebook, Mark Zuckerberg. 

Foto

REUTERS/Erin Scott / NTB Scanpix

Publisert: 10. juli 2020 kl 10.42
Oppdatert: 10. juli 2020 kl 10.50
Magne Lerø (født 1954) er en norsk redaktør og forfatter. Han er redaktør og eier av Dagens Perspektiv, Samtiden, bransjeavisen Dagligvarehandelen, Reiseliv1 og Convenience gjennom selskapene Medier og Ledelse AS og Dagens Perspektiv AS.

EU varsler nakketak på sosiale medier

Over fire hundre selskaper gjennomføre for tiden en annonseboikott av Facebook for å presse selskapet til å slå hardere ned på hatytringer. Blant disse er internasjonal storannonsører som Starbucks, Coca Cola og Adidas.

Lite tyder på at selskapets leder og største eier, Mark Zuckerberg er rede til å gjøre vesentlige endringer.

Zuckerberg holder fast på at Facebook ikke er et medium med en redaktør som skal holdes ansvarlig for innholdet. Det er de som publiserer innhold som må ta ansvaret.

Det betyr ikke at Facebook slipper på hva som helst.

De har utviklet algoritmer som fjerner det aller mest støtende. De har også flere ansatte som overvåker det som publiseres så godt det lar seg gjøre. Spørsmålet er hvor grensene skal trekkes.

Facebook florerer av krenkende ytringer som gjerne betegnes som hatkriminalitet og falske nyheter.  

Nå har EU bestemt seg for å ta opp kampen mot hatytringer og desinformasjon.

Saken fortsetter under annonsen

EU kommisjonen har satt i gang en høring som en ledd i et arbeid med å modernisere regelverket for digitale plattformer. Det gjelder både innholdstjenester, sosiale medier og søkemotorer.

EU tar sikte på å lage regler for hvilket ansvar de ulike digitale aktørene skal ha for å verne og ivareta forbrukernes interesse.

De skal også ta stilling til om de som driver sosiale medier, skal pålegges å ta ansvar for alt innholdet som publiseres på deres plattform.

EU er også opptatt av det skal sikret konkurranse i det markedet de globale aktørene opererer i.

EU kommer til å vedta regler som Facebook må følge. Hvis ikke blir det bøter på bøter i på titalls milliarder.

Dette er ikke godt nytt for Facebook. Facebook kan klare å leve med en annonseboikott en periode. De vet at de representerer en markedsplass hvor alle store merkevareannonsører vil være til stede.

Om et selskap som Coca Cola for eksempel skulle trekke seg ut fra Facebook på permanent basis, vil både Facebook og Coca Cola tape på det. Så langt ser det ut til at Facebook regner med å vinne kampen mot annonsørene.

Saken fortsetter under annonsen

De kommer garantert ikke til å vinne kampen mot EU. EU kommer til å vedta regler som Facebook må følge. Hvis ikke blir det bøter på bøter på titalls milliarder. I verste fall blir Facebook forbudt.

Er det noen som kan tvinge Mark Zuckerberg i kne, så er det EU.

I verste fall betyr det arbeidet EU setter i gang slutten på forretningsideen til Facebook.

Det er på tide. Et privat selskap bør ikke få et verdensherredømme slik Facebook har fått. Med sin spredning av falske nyheter truer Facebook demokratiet og øker spenningen internt i et samfunn.

EU er i ferd med å våkne opp og ta de grep som amerikanske myndigheter for lengst burde tatt. Også i USA er det en økende bekymring knyttet til den posisjonen sosiale medier har fått. Det kan ende med at Facebook blir splittet opp.

Donald Trumps politikk på dette området er ikke til å bli klok på. Han vil lovregulere de sosiale mediene sterkere fordi de etter hans mening er begynt å sensurere hans meninger.

Det kan ende med at sosiale medier pålegges et redaktøransvar. Det er da noe.

Saken fortsetter under annonsen

Derfor er det vanskelig å se for seg at EU skal kunne bidra med å trekke grenser for ytringsfriheten.

Det vil kunne hindre spredning av falske nyheter, men ikke sterke meninger. Sterke meninger er beskyttet av ytringsfriheten.

Her må EU holde tungen rett i munnen. EU kan ikke lage regler som forbyr ytringer som noen opplever som krenkende.

Hatkriminalitet brukes i dag som sekkebetegnelse for straffbare ytringer, etiske forkastelige ytringer, ytringer som noen opplever krenkende og ytringer noen er sterkt uenig i fordi det rammer utsatte grupper.

Hvilke ytringer som er ulovlige framgår i lovene for hvert enkelt land. Ytringsfrihet er en menneskerett som alle demokratiske land er forpliktet på. Grensene for hva som er straffbare hatytringer, defineres i hvert enkelt land, men på basis av ytringsfriheten.

Derfor er det vanskelig å se for seg at EU skal kunne bidra med å trekke grenser for ytringsfriheten. Når de sier at de vil bekjempe hatkriminaliet, vil og bør dette handle om hva å pålegge til de sosiale mediene å ta redaktøransvar for alt innhold.