Egen prektighet i solen

PR-guru Hans Geelmuyden har slengt med leppa igjen. Han har sagt at det nytter ikke å komme trekkende med «kebab-norsk» om en vil ha jobb i Geelmuyden Kiese (GK). Han fulgte opp med en kommentar til et innlegg på Facebook der han mente at kommunikasjonsrådgiver Umar Ashraf var en «autoritær ekstremist» og at han måtte lære seg «vestlige verdier».

Etter Geelmuydens uttalelser har LO bestemt seg for å avbryte sitt samarbeid med kommunikasjonsbyrået GK. Begrunnelsen er at LO mener uttalelsene fra Hans Geelmuyden står i sterk motstrid til de verdier LO står for.

Det har nærmest vært kø i mediene av kunder og organisasjoner som vil ta avstand fra det Geelmuyden har sagt. De lar det skinne mer eller mindre igjennom at de vil vurdere om de kan benyttet byrået i framtiden.  Blant disse er IKEA, Medietilsynet, Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet, Barne-, ungdoms og familiedirektoratet, alkovettorganisasjonen «Av og til», Kirkerådet, Arbeidstilsynet, Flyktninghjelpen, Bane Nor, Høyskolen Kristiania og Oslo kommune.

Oslo kommune benytter anledningen via Plan- og bygningsetaten til å varsle at leverandører heretter må forplikte seg til å «identifisere seg med Oslo kommunes verdigrunnlag».

De eneste som holder hodet noenlunde kaldt er NHO som har benyttet GK til noen enkeltoppdrag. Fungerende kommunikasjonsdirektør Gjermund Løyning sier til VG at han har merket seg at Hans Geelmuyden har beklaget de «ukloke uttalelsene».

Det må ha vært et akutt angrep av idioti som har fått Hans Geelmuyden til å uttale seg som han gjorde.

– Generelt sett opplever vi at private bedrifter er mer bevisste på fordelene ved mangfold, og at riktig kompetanse er mest avgjørende når bedriftene skal rekruttere, sier Løyning og legger til at privat og offentlig virksomhet har en jobb å gjøre fremover for å skape det mangfoldet de fleste av oss ser som en styrke og et kvalitetsstempel for å skape vekst og utvikling i et moderne samfunn.

Det må ha vært et akutt angrep av idioti som har fått Hans Geelmuyden til å uttale seg som han gjorde. Han liker å være frekk og flåsete og plages i liten grad av at noen reagerer når han slenger med leppa. All PR er god PR. Dessuten vet Geelmuyden at mange er enige med han når han uttaler seg politisk ukorrekt.

For noen år siden fikk han medarbeidere som hadde sluttet i GK på nakken. Da valgte han å beklage sine nedsettende og hoverende uttalelser.

Han har også denne gangen beklaget to av uttalelsen sine, men står fast på at GK vil stille krav om at ansatte må være gode i norsk.

I en tid hvor inkludering og mangfold rår grunnen velger Geelmuyden å uttale seg på en måte andre oppfatter som stigmatiserende og nedlatende. Når en hvit, flåkjeftet næringslivsleder synger ut i strid med det som er tidens melodi, blir det bråk.

Fordømmelsen av Hans Geelmuyden er heftig i sosiale medier, og han får passet sitt påskrevet fra så å si alle som har uttalt seg offentlig om saken. Til og med egne ansatte har kritisert det han har sagt

Umar Ashraf har fått et nakketak på Hans Geelmuyden. Han har så langt avslått å møte å møte Geelmuyden til en oppklarende prat der de kan legge stridsøksene ned. Han har heller bedt om en uforbeholden unnskyldning.

Det kan ende med at Geelmuyden ber om unnskyldning dersom ikke saken roer seg ned over helgen. Ansatte er bekymret for hvilke konsekvenser det kan få at omdømmet til GK synker som følge av denne saken.

Det er merkverdig at Hans Geelmuyden, ekspert på kommunikasjon, ikke med en gang forsto at hans uttalelser ville bringe saken bort fra de rasjonelle argumenters verden og over i den emosjonelle settingen drevet fram av tidens identitetspolitiske strømninger.

LO vil vise seg fram som de som virkelig tar integrering og mangfold på alvor og score poeng i omdømmekampen.

Når Geelmuyden forsøker å forklare rasjonelt hva han mente å si, øker bare den emosjonelle motstanden mot ham. Det er dette LO forsøker å utnytte.

LO vil vise seg fram som de som virkelig tar integrering og mangfold på alvor og score poeng i omdømmekampen. Omdømme er mer emosjoner enn rasjonalitet.

En haug andre organisasjoner henger seg på. De håper det er nok å si at de «vurderer» samarbeidet med GK. Hvis mediene finner ut at det er nok emosjonell kraft i saken fortsatt, ender det fort med at flere kunder sier takk for seg, for å vise at de er på «den rette siden».

Når Hans Geelmuyden har beklaget de to uttalelsen som det er blitt reagert skarp på, er det ikke rasjonelt og rimelig at en bedrift ikke kan samarbeide med en eller flere av de om lag 100 medarbeiderne i GK.

Det vil bli oppstyr neste gang GK ligger an til å vinne et anbud fra Oslo Kommune fordi de er lavest på pris, men en annen blir valgt fordi GK påstås ikke å stå for de samme verdier som Oslo kommune.

Det er langt fra sikkert det blir slik. Mest sannsynlig er dette noe kommunen har funnet på i farten for å henge seg på omdømmetoget som har forlatt stasjonen.

Hadde Hans Geelmuyden hørt på en kommunikasjonsrådgiver, hadde han aldri sagt det han sa.

Denne saken er en del av den identitetspolitiske bølgen som ruller over vestlige land. Den fører noen steder til «no plattforming» for folk som har meninger en ikke kan fordra. Eller ansatte ved biblioteker forlanger at organisasjoner med påståtte rasistiske trekk ikke skal få leie lokaler. Eller studenter i Kristiansand som ikke vil ha forelesninger i et lokale eid av pinsebevegelsen på grunn av deres syn på homofili. Den samme begrunnelsen bruker Norges Håndballforbund for ikke å ville spille kamper på Brunstad-banen.

Når det først går identitetspolitikk i en sak, er det ikke godt å si hvordan det vil ende. Derfor er det stadig flere innen politikk og organisasjoner som er trår varsomt og passer på at de ikke sier noe som kan støte noen.

Noen tauer inn kommunikasjonsrådgivere for å drøvtygge hva de skal si. Hadde Hans Geelmuyden hørt på en kommunikasjonsrådgiver, hadde han aldri sagt det han sa.