Dropper Akson - lager eget alternativ

Så langt er det 185 kommuner som har sagt de vil være med å utvikle det landsdekkende journalsystem Akson som Direktoratet for e-helse har trukket i gang.

Kostandene for staten og kommunene med å utvikle og innføre systemet anslås til 11,2 milliarder kroner. 

Flere medier har vist til at prosjektet totalt vil kunne koste opp mot 22 milliarder, men det er et nåverdi-tall som forsøker å summere opp alle tenkelige kostnader ved utvikling, implementering og drift frem til 2040. Til det tallet må man også ta med alle tenkelige gevinster i den samme tidsperioden. Da får man den samfunnsøkonomiske gevinsten av prosjektet.

Direktoratet for E-helse er blitt kraftig kritisert for ikke å ha tilstrekkelig intern kompetanse for å styre prosjektet.

Kritikerne mener de har gitt konsulentselskapet PwC en altfor dominerende rolle både i planlegging og gjennomføring. Millionene til konsulenthonorarer ruller friskt.

Direktoratet legger opp til et tett samarbeide med kommunene om å utvikle en presis kravspesifikasjon og be om anbud på utviklingen av systemet.

De vil gå fram etappevis slik at en sikrer seg at en har kontroll både med kostnader og retningen i utviklingsarbeidet.

Han tror de kommer raskere til mål med en slik «prøve- og- feile-metode» framfor å lage kravspesifikasjoner og be om anbud fra eksterne.

KS, flertallet av landets kommuner og Sykepleierforbundet er positive til Akson. De legger vekt på at det er mye tid å spare på et system som er felles for hele landet.

I dag går alt for mye tid med til å lete fram journaler og dobbeltføring av den behandling pasienter får eller har fått.

Oslo kommune har vært negativ til prosjektet nær sagt fra første stund. De har nå bestemt seg for å droppe Akson og gå i gang med å utvikle et journalsystem som dekker det behov helsevesenet i Oslo har for felles løsninger.

Helsebyråd Robert Steen (Ap) sier til Aftenposten at kommunen kan klare dette bedre og raskere enn det Akson legger opp til. Det kommunene vil utvikle, kan også andre kommuner gjør seg nytte av.

Vi snakker altså om et alternativ til Akson. Regjeringen som er opptatt at det skal konkurreres over alt der det er mulig, kan ikke annet ennå være positivt til det. Kommunene kan kanskje i framtiden velge mellom Akson eller «Steen-løsningen».

Den løsningen Oslo kommune utvikler, vil neppe bære Robert Steens navn, men det spørs om de hadde gått i gang med dette prosjektet om det ikke hadde vært Steen.

Steen er økonom. Mesteparten av tiden har han jobbet i det private næringsliv med økonomi og IT. I 2000 begynte han i Schibsted og arbeidet med Finn.no. Han endte opp med ansvaret for Schibsteds internasjonale etableringer av digitale rubrikkannonser i Frankrike og Østerrike, Singapore og Brasil og 36 andre land.

I 2015 hentet Raymond Johansen han inn som finansbyråd i Oslo kommune. De siste årene har han være helsebyråd.

Steen har ved flere anledninger understreket viktigheten av at offentlig sektor styrker sin interne IT- kompetanse. En kan ikke basere seg på å kjøpe inn alt en trenger. Det blir for dyrt og lite treffsikkert.

Det er flere eksempler på at offentlige IT-prosjekter har mislykkes og hundrevis av millioner er gått tapt selv om oppdragsgiver mente de hadde leverte en presis kravspesifikasjon.

Skatteetaten har tradisjon for å holde seg med solid intern IT-kompetanse. Nav har basert seg i stor grad på innkjøp av ekstern kompetanse. For en tid tilbake la de om strategien.

I 2015 hadde NAV ikke en eneste IT-utvikler. Nå har de 287. Innleide konsulenter i IT-avdelingen er blitt kuttet fra 29 til 12 prosent de siste fem årene. De mener de sparer mellom 850.000 og én million kroner i året pr. årsverk ved å ansette i stedet for å leie inn.

Slik tenker også Robert Steen. Han vil sette egne folk i gang med å utvikle de løsninger de tror vil fungere. Han tror de kommer raskere til mål med en slik «prøve- og- feile-metode» framfor å lage kravspesifikasjoner og be om anbud fra eksterne.

Oslo kommune har bygget opp et eget IT og utviklermiljø som består av hundre mennesker med høy IT-kompetanse. Det har fått navnet Origo og skal være pådriveren i kommunens digitaliseringsarbeid.

Steen sier til Aftenposten at Oslo kommune ville ha måttet betale rundt to milliarder kroner for å bli med på Akson. Han tror de vil kunne utvikle sin egen løsning for en brøkdel av den prisen.

Oslo kommune er betydelig større enn selv de andre store bykommunene i landet. De vil ikke kunne gjøre det samme som Oslo. Slik sett er det fornuftig å gå sammen om å utvikle en løsning som dekker behovet for felles journalføring.

Det er en ulik styrings- og utviklingsfilosofi som ligger bak Akson og det Oslo-kommune vil utvikle. Det er mulig det er elementer av poltikk i denne saken. Ap har vendt tommelen ned for Akson. De frykter at Akson kan bli en ny IT-skandale.

De borgerlige er opptatt av at det offentlige skal kjøpe tjenester av de private, ikke holde seg med all mulig kompetanse selv. Robert Steen mener imidlertid at IT hører til den kjernekompetanse offentlig sektor må ha og at det blir bedre å billigere å enn kjøpe inn fra privat alt det en trenger.

Direktoratet for e-helse representerer den motsatte ytterligheten. Kritikerne mener de i realiteten har havnet i lomma på PwC.

Før helgen trakk regjeringen forslaget til ny lov om e-helse. Tanken var at Direktoratet for e-helse med basis i en lov skulle få større muligheter til å styre utviklingen av felles digitale løsninger i helsesektoren.

Alternative løsninger som gir kommuner muligheter til å velge, er bra

Det er nå ingenting som kan stoppe Oslo kommune med å gå i gang med et alternativ til Akson. Om dette betyr at Akson blir dyrere for de kommunene som vil være med, eller om Direktoratet for e-helse, KS og de 185 kommunene som vil ha Akson stanser opp og går i tenkeboksen, er ikke godt å si.

Alternative løsninger som gir kommuner muligheter til å velge, er bra. Det er ikke bra at det er så mye strid knyttet til et IT-prosjekt som kan komme til å koste mange milliarder kroner.

En skulle tro det var mulig for regjeringen og opposisjonen å bli enige om hvordan en skal få utviklet et nasjonalt system for deling av helseinformasjon. Politisk uenighet om IT-løsninger bør ikke stoppe utvikling av noe det er stort behov for.

Løsningen er neppe å opprette et statlig selskap som skal utvikle en felles IT-løsning for helse-Norge. Om Akson-kommunene kan dra nytte av noe av det Oslo-kommune utvikler, er det i det minste verdt å vurdere.