Destruktiv sure- og smilefjeskartlegging
Det florerer med spørreundersøkelser over alt. Etter å ha passert sikkerhetskontrollen på flyplassen eller besøkt en butikk kan en trykke smilefjes eller surefjes hvis en gidder.
I arbeidslivet telles og måles det som aldri før. Selvevalueringsbølgen ruller inn over oss.
Nå rulles tellekantregimet i høyt tempo også ut over skole og barnehage. Elever er vant med karakterer og bedømmelse. Det normtestes og Pisa-prøves.
Men det holder ikke. Skoleledelsen vil også vite hvordan barn har det, og hva de tenker og føler. Det er godt ment.
Nå blir endatil 6-åringer bedt om å strø rundt seg med smilefjes om en er fornøyd og det meste for en går på skinner. Men blir en sint, strever med å sitte stille eller ikke er en mønsterelev, skal en sette surefjes på seg selv.
Skoleforskere tilknyttet Høgskolen i Innlandet under ledelse av professor Thomas Nordahl startet allerede i 2011 med sure- og smilefjeskartlegging av barn. Nå selger de lokal skoleutvikling over hele landet. Det blitt millionbutikk.
Sure- og smilefjeskartleggingen er en form for barnemishandling og strukturell mobbing.
Innpå 600 000 barn har deltatt i «selvevalueringskartlegging» siden 2005 i Norge og Danmark.
Ifølge kartleggingen skal elevene vurdere sin egen væremåte, innsats og relasjon både til læreren sin og til andre elever.
Dagsavisen har fått tilgang til den 35 sider lange undersøkelsen. De skal svare på spørsmål som Jeg blir ikke sint når jeg er på skolen, Læreren liker meg, Jeg sitter stille på plassen min, Klassekameratene mine liker meg, Jeg har mange venner i klassen, Jeg sier negative ting om skolen og undervisningen, Jeg er trøtt og uopplagt i timene og Jeg har med vilje ødelagt eller skadet ting som tilhører skolen eller andre elever.
Skoler og barnehager skal jo forbedres. Derfor er kommuner opptatt av å vise at de gjør noe. Det pøses det på med tiltak de håper skal få barna til å trives bedre og lære mer.
Å tilby verktøy til skoler er blitt god butikk. Det kan være så som så med ressurser til skolene rundt om, men penger til siste nytt på tiltaksfronten finne plass på budsjettene.
Et økende antall lærere protesterer mot det evalueringsregimet som presses inn over skolen.
Nylig bestemte de seks kommunene Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland og Tjeldsund i Sør-Troms seg for å ta i bruk sure- og smilefjesundersøkelsen.
– Mange av lærerne reagerte så kraftig på innholdet i denne kartleggingen at de ønsket å reservere seg fra å gjennomføre den, sier leder i Utdanningsforbundet Harstad, Morten Rennemo til Dagsavisen.
Forbundet mener undersøkelsen er verdiløs både for elever, lærere og foreldre.
Kommunen har svarte med å si at de vil bruke styringsretten og tvinge lærerne til å innføre sure- og smilesjeftesten. Det våger de neppe.
Lærerprofesjonenes etiske råd har tatt fatt i saken. De mener kartleggingen går langt over streken og at flere spørsmål kan virke krenkende og «utvikle barnets selvfølelse i negativ retning».
Stein Førde og Trond H Diseth, to av landets fremste eksperter på barns psykiske helse, mener kartleggingen er en form for barnemishandling og strukturell mobbing.
– Det å skulle sette surefjes på seg selv, fortelle deg selv at du ikke er god nok som du er, at du til og med er en dårlig venn eller «dum», mobiliserer følelses som barn ikke har forutsetninger for å takle, sier overlege Førde ved Oslo Universitetssykehus.
Ved at barnet kommer i konflikt mellom å være akseptert av læreren og opplevelsen av å utlevere seg selv, skaper det angst og stress, mener han.
Barn skal ikke tvinges til å sette surefjes på seg selv og på denne måten vekke utrygghet, tvil om egne ferdigheter og svekket mestringsfølelse.
Professor Trond Diseth sier han daglig ser hvordan stress og prestasjonspress og forventninger fra omgivelsene setter små kropper i konstant alarmberedskap.
De siste årene har andelen barn og unge som henvises til Rikshospitalet med uforklarlige smerter og plager eksplodert. Han sier forhold på skolen er en viktig årsak til at flere barn i dag får psykiske problemer
Professor Thomas Nordahl avviser at spørreskjema de har utarbeidet er skadelig for barn. De har fått gode tilbakemeldinger fra skoler som bruker metoden.
Nordahl mener skoleledelsen trenger denne formen for enkle tilbakemeldinger for å skaffe seg kunnskap om hva lærere, skoleledelse og forelde må jobbe sammen om for å forbedre.
Det er ikke foreldrene som skal styre pedagogikk og tiltak på en skole. Det er heller ikke politikerne.
Trine Skei Grande er i gang med sin første arbeidsuke som kunnskapsminister. Denne saken bør hun ta fatt i med en gang.
Når fremtredende fagfolk som Thomas Nordahl, Trond Diseth og Stein Førde står så langt fra hverandre, er det grunnlag for å kalle sure- og smilefjeskartleggingen for et eksperiment.
Vi driver ikke eksperimenter med barn. Trine Skei Grande bør gi beskjed om at smile – og surefjesundersøkelsen i nåværende form ikke bør brukes i skolen.
Det er ikke spesielt radikalt. Lærerprofesjonenes etiske råd har pekt på at undersøkelsen har store svakheter.
Denne saken bør Trine Skei Grande bruke for å marke at hun vil legge om kursen for skolen. Test- og telleregimet må nedgraderes.
Skolekontorenes iver etter å styre etter fikse ideer og pålegge skolene stadig nye tiltak må bremses ved å gjøre klart at det pedagogiske ansvar og det elever skal trekkes inn i, ligger hos lærerne på en skole i samarbeid med rektor.
Det er ikke foreldrene som skal styre pedagogikk og tiltak på en skole. Det er heller ikke politikerne.
Skole og lærere vet best hva som skal til for at elever lærer, trives og utvikler seg til gode borgere.