Boris Johnsons drepende forhandlingstaktikk

Mediene overgår hverandre med å beskrive kaoset som preger brexit-forhandlingene.

Få regner med at Boris Johnson har rimelig kontroll og vet hva han vil.

De fleste beskriver han for tiden som en drømmer, som ikke er i stand til å fatte et standpunkt, lede sine tropper i stab og regjering og som nekter å innse at han ikke får en avtale med EU som er i nærheten av det han nærmest har gitt løfter om.

Er Boris Johnson en taper, eller en makeløs dristig forhandler som til å slutte ender opp med av avtale med EU som få trodde var mulig?

De fleste som uttaler seg, tildeler Johnson et taperstempel. De begrunner det med at alt ser ut til å rakne rundt ham.

De mest spekulative hiver også på et rykte om at han ikke har kommet seg helt til hektene igjen etter koronaen.

Boris Johnsons betrodde rådgiver, Dominic Cummings, slutter om kort tid. Dette blir tolket som om Johnsons støttespillere er i ferd med å forlate ham.

Johnson imponerte i valgkampen i fjor og sikret De konservative en solid seier.

Han maktet å få velgerne til å tro på at han ville klare å gjennomføre brexit på en måte som Storbritannia ville være tjent med.

Nå sprer tvilen seg. Noen mener Johnson for lengt burde brutt forhandlingene med EU. Andre er bekymret for at Boris Johnson er så sta at risikoen for at Storbritannia blir stående uten en avtale med EU øker dag for dag.

EU har kommet Storbritannia i møte. Vi vet ikke hvor langt de har beveget seg.

I Keir Starmer har Labour fått en handlekraftig leder som gyver løs på Johnson med anklager om at han skaper kaos, at han sprer usikkerhet rundt brexit-forhandlingene og setter landets framtid på spill.

Velgeroppslutningen om Labour øker. Oppslutningen om Boris Johnson synker.

Populisten Nigel Farage er også kommet på banen igjen. Han truer med å starte et parti for bekjempelse av strenge koronatiltak og vil bli en nådeløs kritiker om Johnson strekker seg for langt for å lande en avtale med EU.

Det er ikke tall på hvor mange endelige frister det er operert med for å legge fram et forhandlingsresultat.

I forrige uke ble det sagt at siste frist var i dag.

I går skrev Daily Telegraph at forhandlerne har denne uken på seg og at tiden nå er kommet for Boris Johnsen til å gi innrømmelser slik at de kan lande en avtale.

Da forhandlingene startet, hadde EU lite å gi.

Boris Johnson har klart å skape et inntrykke av at han er rede til å ta Storbritannia ut av EU uten en avtale.

EU har kommet Storbritannia i møte. Vi vet ikke hvor langt de har beveget seg. Sannsynligvis har han vært, eller han er fortsatt, rede til å gjennomføre brexit uten av avtale.

Hvor grensen for Boris Johnson går, er det ikke sikkert han vet selv en gang.

I forhandlinger oppstår det til slutt et «point of no return»- det er ikke mer å hente. Enten må en si ja eller nei.

Innad i regjeringen eller i en forhandlingsdelegasjon er det gjerne delte meninger. Formelt er det regjeringen og Parlamentet som avgjør brexit. Når meningen er så delte som de er, er det Boris Johnsons som i realiteten fatter avgjørelsen.

Det vil selvsagt være stor uenighet om det Boris Johnson til å slutte lander på. Men slik blir det.

På kort sikt vil det koste Storbritannia svimlende mange milliarder i form av lavere vekst og økte kostander, om de ikke får en avtale med EU.

Pessimistene spår at landet blir drevet mot økonomisk sammenbrudd om de går ut av EU uten avtale.  

Boris Johnson holder britenes skjebne i sine hender. Han vet at det han bestemmer seg for, vil Parlamentet måtte godta. Det er ikke tid til nye runder.

Mulighetene er til stede for at ikke alle EUs medlemsland vil godkjenne en avtale med Storbritannia.

Om EU skulle trenge lenger tid for å få banket en avtale igjennom, er det mulig å la dagens ordning vare en måned ekstra.

Selv om mediene skriver om kaos og intern uenighet, er det sannsynlig at Boris Johnson har kontroll i betydningen han vet hva han vil og hvor grensene går.

Det vil selvsagt være stor uenighet om det Boris Johnson til å slutte lander på. Men slik blir det.