Tilpasser seg selvbestemt abort

Det tok ikke Den norske kirke mer enn fem seks å gjøre helomvending i synet på homofili.

Noen teologer vil ha det til at de har skiftet mening etter å ha studert Skriften mer inngående. Dem om det.

Det handler nok mer om at kirken har skiftet syn fordi det i lengden ikke er holdbart for en folkekirke å forfekte standpunkter som får den brede opinionen til å riste oppgitt på hodet.

Det er en forventing og et krav i dagens samfunn at heterofile og homofile skal likestilles.

Nå skjer det samme når det gjelder abortloven. I flere årtier har kirken vært i mot loven om selvbestemt abort. Kirken har aldri akseptert at det kun er den gravide kvinnen som skal avgjøre om det skal tas abort.

Samfunnet har laget et kompromiss. Inntil 12. uke i svangerskapet er det selvbestemt abort. Etter der avgjøres abort av en nemd. I praksis får kvinner som ønsker det abort.

KrF har i sitt program at de vil endre loven om selvbestemt abort.

Det kan de bare glemme fordi det er et solid og urokkelig flertall for å beholde dagens lov. Dagens lov gir anledning til å fjerne et av fostrene dersom en kvinne er gravid med tvillinger.

KrF har presset Høyre, Venstre og Frp til å gå med på å endre abortloven slik at det ikke er opp til kvinnen alene å avgjøre om et tvillingfoster skal fjernes.

De fikk ikke de andre borgerlige partiene med på å endre paragraf 2C for å understreke at fostre som lider en av eller annen form for sykdom ikke uten videre skal kunne aborteres.

Biskopene ser ikke ut til å ha sans for den opphetede abortdebatten KrF og Høyre har satt i gang.

KrF er blitt hardt kjørt i opinionen for å kreve en endring av abortloven. Kjell Ingolf Ropstad har muligens hatt et håp om å få støtte fra en biskop eller to i sitt forsøk på å la det syn kirken har forfektet i årtier, få gjennomslag.

Slik fungerer ikke Den norske kirke for tiden.

De er opptatt av å bli regnet med i samfunnets gode selskap og få annerkjennelse i den brede opinionen for sitt syn. Biskopene ser ikke ut til å ha sans for den opphetede abortdebatten KrF og Høyre har satt i gang.

Ropstad får ingen klapp på skulderen. Han får snarere et rapp på fingeren for å ha ødelagt dialogen. Biskopene tror visst de kan bidra til å få dialogen i gang igjen.

Den norske kirke er i ferd med å avlyse kampen mot selvbestemt abort.

På tide vil mange si og heiser flagget til topps. Biskopene får også pepper fra de som mener de svikter den svakeste av alle- fosteret som biskopene fortsatt mener er et liv som må vernes.

Biskopene samlet seg i forrige uke om en uttalelse der det heter at kirkens tidligere argumentasjon mot selvbestemt abort ikke har lagt til rette for en god dialog.

De vil de ha et nytt samtaleklima. De bidrar med selvkritikk for at kirken i liten grad har tatt inn over seg den situasjonen mange gravide kvinner har stått i og at kirken opp igjennom historien har vist manglende engasjement for kvinners frigjøring og rettigheter. Nå vil de forandre måten de snakker om abort på.

Om de har forandret mening om abort, eller bare vil snakke på en annen måte, går ikke klart fram.

Selvkritikk er etterspurt for tiden. For et kollegium er det lett å bidra med, særlig når det har en form som kan bety alt og ingenting, og det er uklart om noen av biskopene mener kritikken rammer dem selv.

De sier også at «et samfunn med legal adgang til abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten slik adgang».

Grunnen er at det forhindrer illegale aborter og gir økt trygghet og sikkerhet for kvinner. Det slår imidlertid fast at «fosteret fra unnfangelsen av er et liv med verd og krav på vern».

De bruker ikke rettsvern slik de har pleid å gjøre tidligere. Denne gang vil ikke biskopene si noe om hvilken abortlov vi bør ha.

Om biskopene har noe å bidra med i debatten om sorteringssamfunnet og nye muligheter på det bioteknologiske området, gjenstår å se.

De understreker også at fostre med utviklingsavvik og barn med annerledes funksjonsevne er et særlig ansvar for foreldre og samfunnet, for «menneskeverdet er gitt av Gud og er ikke avhengig av funksjonsevne».

Derfor må foreldre og foresatte få tilstrekkelig hjelp og støtte.

Det er flere gode poenger i biskopenes uttalelse.

Det påfallende er at de ikke sier rett ut at de har ombestemt seg i synet på selvbestemt abort.

Det hadde vært mer redelig enn en kryptisk formulering om at det er bedre med legal adgang til abort enn uten slik adgang.

Oslos biskop, Kari Veiteberg sier rett ut på sin Facebookside at dagens abortlov er et gode.

Hvis biskopene som gruppe eller enkeltvis vil være med i den politiske debatten om abort, må de si det de mener.

De kan ikke smette unna med god kompromissdrevet retorikk.

Om biskopene har noe å bidra med i debatten om sorteringssamfunnet og nye muligheter på det bioteknologiske området, gjenstår å se.

De skal snakke på en annen måte, sier de. Det bør bli mer klar tale enn kompromisspreget svada.