Styrehonorarer er vanligvis høye nok

Lederne i valgkomiteene i selskapene Equinor, Yara, Telenor og Hydro mener honorarer til norske styremedlemmer – både i egne selskaper og generelt på Oslo Børs er for lave.

De vil at staten skal gå foran, og la de store statseide selskapene øke honorarene, skriver de i et innlegg i Dagens Næringsliv.

I Sverige kan styreledere i tilsvarende selskaper få dobbelt så mye i honorar. I Danmark betaler de gladelig styreledere tredobbelt så mye.

Styrelederne i de selskapene det her er snakk om får mellom 600 000 og 800 000 i styrehonorar. I tillegg får de kompensert for deltagelse i komite og utvalgsarbeid. Den som får mest er Jon Erik Reinhardsen i Equinor. Han hentet ut en million i godtgjørelse fra selskapet i fjor.

Det burde vært mer, mener representantene for de fire selskapene. Begrunnelsen er at styreledere i store selskaper bruker i snitt 503 timer i året på styrearbeidet.

• LES OGSÅ Advarer mot å heve styrehonorarene

Omregnet til årslønn blir dette 1,8 millioner kroner i året. Det under en femtedel av det administrerende direktør tjener.

De fire som har skrevet innlegget peker på at norske styrelederlønninger må være konkurransedyktige for å tak i de beste. Her motsier de seg selv, for de mener de styrelederne selskapene i dag har, absolutt holder mål. De har klart å skaffe gode folk med lave honorarer med andre ord.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen holder selvsagt fast på moderasjonslinjen, men han er på gli mot høyere styrehonorarer over tid.

Hvis en skal åpne for å øke honorarene, bør en heller legge opp til å betale styremedlemmer godt for oppgaver de utøver utover det ordinære styrearbeidet.

– Staten går ikke med på å øke honorarene automatisk, men der det er tungtveiende grunner, vil det være aktuelt. Vi er åpne for det etter individuelle vurderinger av hvert selskap, sier næringsministeren til DN.

Hvis lederen for valgkomiteene i selskaper hvor staten har en betydelig eierandel melder at de får nei fra stadig flere de gjerne vil ha inn i styret med den begrunnelsen at honoraret er for lavt, er det naturlig at staten vurdere en økning i honorarene. Men det virker ikke som det er tilfellet.

Hvis en skal åpne for å øke honorarene, bør en heller legge opp til å betale styremedlemmer godt for oppgaver de utøver utover det ordinære styrearbeidet. Det kan dreie deg om deltagelse ved rekruttering, utarbeidelse av betenkninger, deltagelse på eksterne møter eller ekstramøter i forbindelse med spesielle situasjoner som måtte oppstå.

Lederlønningene i selskaper der staten er inne på eiersiden eller i statsforetak generelt har økt betraktelig de siste ti årene. Det betyr ikke at styrehonorarene må følge med.

Vi vil tro, uten å kunne dokumentere det, at de fleste styremedlemmer synes honoraret de får er greit nok. De færreste teller timer på styrearbeidet og sammenlikner med timelønnen til administrerende direktør. Det bør de heller ikke gjøre, for å sitte i styret er et verv.

Styret har det øverste ansvaret i en virksomhet. Det er et kollektivt ansvar og et verv en velges til. Å påta seg et styreverv i selskaper der staten har en betydelig eierandel, er en oppgave på fellesskapets vegne.

Det kan ikke sammenliknes med et politisk verv, men det har elementer av et samfunnsansvar i seg. En skal få anstendig betalt for jobben en gjør, men det betyr ikke at en skal kunne tjene like mye per time som en ellers gjør.

Myndighetene bør også stille seg spørsmålet om vi har gått over streken med å gi styrene ansvar for alt mulig.

Advokater kan fakturere glatt over 3000 kroner per time. En kan ikke regne med en slik timebetaling for å arbeide i et styre. Det kan ikke være et mål at styrearbeid skal godgjøres på samme nivå som markedslønn ellers i samfunnet.

Fordi styret er blitt pålagt økt ansvar og dermed flere oppgaver, er det blitt mer tidkrevende for styrelederne. Det er et argument for at honoraret til styreleder heves, mens det holdes på samme nivå for styremedlemmene.

Myndighetene bør også stille seg spørsmålet om vi har gått over streken med å gi styrene ansvar for alt mulig.

Det fører til at styrene må bruke fryktelig mye tid på kontroll, dokumentasjon og rapportering som ligger på siden av bedriftenes kjernevirksomhet. En kan med fordel legge mer ansvar på administrasjonen og la styret konsentrere seg om de overordnede spørsmål.

Styret har det øverste ansvaret. Det betyr ikke at styret skal involvere seg i mest mulig. Det skal være attraktivt å være styremedlem.

Det har vi inntrykk av at det er, selv om det ikke er det meste lønnsomme kan kan foreta seg. Det er en sannhet med modifikasjoner. For mange styremedlemmer er styrearbeidet det de tjener mest på.