Stahet à la Theresa May

Theresa May gikk på et knusende nederlag i det britiske parlamentet i går. Under normale omstendigheter vil en politisk leder som får et så massivt flertall mot seg i en sak en har jobbet med i over to år, trekke seg. I slike situasjoner bør en ny leder få sjansen til å bringe inn nye perspektiver og løsninger.

Problemet i Storbritannia er at det ikke finnes ledere som er i stand til å komme opp med perspektiver og ideer som det er et flertall for.

Parlamentet har ikke klart annet enn å samle seg om hva de ikke vil ha. De vil ikke ha den avtalen Theresa May har forhandlet fram. Før avstemningen i Parlamentet i går kveld sa lederen for Labour, Jeremy Corbyn, at han mener det er mulig å starte nye forhandlinger om en skillsmisseavtale med EU. Tidligere på dagene hadde EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker gjort det klart at EU ikke er rede til å starte nye forhandlinger. Storbritannia må finne ut av hva de vil. Er det en som ikke vet hva han vil, er det Jeremy Corbyn. Det han vil, er å sikre seg makten. Derfor har han fremmet et mistillitsforslag mot May. Det forventes å bli nedstemt i dag. Han vil også ha nyvalg. Det er det heller ikke flertall for. Mays kritikere innen eget parti, tapte en avstemning om mistillit mot henne før jul. Det betyr at hun er leder for eget parti hele dette året om hun ønsker det.

I forrige uke tillot speakeren i Underhuset en avstemning over et pålegg til Theresa May om å legge fram et alternativt forslag innen tre dager dersom det ikke ble flertall for den avtalen regjeringen har forhandlet fram. Et merkelig forslag. Men Theresa May sier selvsagt at hun vil gjøre som Parlamentet ber om.

Det ser ikke ut til å være mulig å komme opp med et forslag som det er mindre motstand mot enn den skilsmisseavtalen som er forhandlet fram med EU. Det er lite sannsynlig at EU kommer opp med noe som kan bidra til at May får støtte for sin avtale. EU kan nok gå med på å utsette Storbritannias uttreden. Ved å være raus med utsettelser, er det sannsynlig at britene ikke klarer å samle seg om noe som helst og at de forblir i EU. EU bør være såpass tydelige at alle forstår at Jeremy Corbyn bedriver drømmeri når han ser for seg at det kan forhandles fram en helt annen skillsmisseavtale enn den regjeringen har forhandlet fram.

Hun har valgt en strategi som er forankret i at et flertall av britene for to og et halvt år siden stemte for å forlate EU. Det kan hun ikke gå tilbake på.

Theresa May er sta og sterk. Hun har valgt en strategi som er forankret i at et flertall av britene for to og et halvt år siden stemte for å forlate EU. Det kan hun ikke gå tilbake på. Her går grensen hennes. Hvis det blir flertall for en ny avstemning om brexit, vil hun trekke seg. I en ny folkeavstemning vil det sannsynligvis blir flertall for at Storbritannia fortsatt skal være med i EU.

May har tidligere uttalt at alternativet til den avtalen hun har forhandlet fram, er at Storbritannia går ut uten en avtale. Det naturlige vil være at hun legger fram dette som plan B for Parlamentet mandag. Det forslaget vil også møte massiv motstand. Hun vil da utfordre Parlamentet til å komme opp med et alternativt forslag. Når Corbyn har tatt inn over seg at det ikke blir nyvalg og heller ikke en ny avstemning om EU, kan han ikke fortsette å mase om en avtale som alt er nedstemt. Han kan da lansere den norske EØS-avtalen som en bedre løsning. Det kan nok EU leve med. De vil kunne ta det første skrittet ut av EU på denne måten. EU er også i endring. De vil kunne vurdere tilknytningen til EU på et seinere tidspunkt.

Theresa May vil neppe sette stillingen sin inn på et nei til en EØS-løsning. Den vil virke splittende innad i eget parti, men splittelse må hun leve med uansett hvilken løsning det blir.

Nå må de andre politiske aktørene innse at de ikke kan nøye seg med å si hva de er imot.

I helgen sa May at det er sjanse for at det ikke blir noen brexit om regjeringens skillsmisseavtale ikke får flertall. Da forutsatte hun at det heller ikke ble flertall for å tre ut uten en avtale.

Om Theresa May skulle trekke seg, blir situasjonen enda mer kaotisk. Han har holdet fast på sin strategi selv om stadig flere rundt henne har trukket seg. Hun har lidd et sviende nederlag. Likevel er hun den beste statsministeren britene kan ha i den foreliggende situasjon.

Lederskap handler om å våge å fatte beslutninger. Å la være å fatte beslutninger kan være fatalt. Vi er vitne til et politisk spill om makt som er i ferd med å utvikle seg til en kollektiv politisk uforstand som er en trussel mot demokratiet.

Theresa May har vært krystallklar på hva hun er for. Nå må de andre politiske aktørene innse at de ikke kan nøye seg med å si hva de er imot. De må si hva de er for og vise det med stemmetegn. Neste uke får de gjøre som de gjør i Vatikanet når de skal velge ny pave. Da stenges kardinalene inne inntil de er enige om hvem som skal velges. Når valget er gjort, siger det røyk ut fra det sixtinske kapell.

Mandag får Theresa May beordre dørene til Parlamentet stengt, så får speakeren John Bercow herje på inntil han har fått et flertall.