Sex med bistandsvri

Når man har politikere som Ingvild Kjerkol gående, kan man ikke alene gi Dagens Næringsliv skylden for at de har mistet gangsynet i sin politiske journalistikk.

«Avlyste sydentur av frykt for å ha sex – med forloveden», står det på dagens forside.

Det er sant, for utviklingsminister Dag Inge Ulstein har selv skrevet det. Det refererer seg riktignok til det syn på ekteskap og forlovelse som Dag- Inge Ulstein og kona Ingjerd Mella Ulstein hadde for 16 år siden.

Da mente de som mange andre kristne på den tiden, at man burde vente med samleie til ekteskapet. Det var også offisiell lære i Den norske kirke. I dag mener vel noen av biskopene fortsatt det, men de snakker fint lite om det. De har tilpasset seg.

Ulstein skrev et par år etter at de hadde giftet seg og fått barn, et innlegg til det kristne nettstedet «Itro» om at det var krevende å avholde seg for å ha sex med forloveden. En gang hadde de bestilt tur til Syden sammen. Den avlyste de for de visste at de ikke kom til å klare å stå imot å ha sex om de var sammen så mange dager i varme og fristende omgivelser.

Innlegget ble publisert på nytt i 2011 fordi redaksjonen synes det var et godt og tankevekkende innlegg. Men etter at Ulstein ble statsråd, ble det avpublisert. Bakgrunnen var at et annet innlegg fra hans politiske rådgiver, Gjermund Øystese, om at han som 17- åring var avhengig av porno, fikk stor oppmerksomhet da han ble utnevnt. I dag er han 30 år, men mediene kunne ikke dy seg for å skrive om KrFerens «ungdomssynd».

At Øystese som tenåring følte seg avhengig av porno og at Ulstein avsto fra å ha samleie med sin forlovede til de var gift, har null politisk interesse.

At Øystese som tenåring følte seg avhengig av porno og at Ulstein avsto fra å ha samleie med sin forlovede til de var gift, har null politisk interesse. Det måtte i tilfelle være at Ulstein har en vilje bortimot av en annen verden til i praksis å holde fast på det han mener. Lite fra politikeres privatliv er imidlertid fremmed for redaksjonen i Dagen Næringsliv for tiden.

Når redaksjonen klarer å finne noen som vil kommentere Ulsteins mening og praksis for 16 år siden, kan de unnskylde seg med at det er en sak.

Generalsekretær Gry Larsen i Care Norge mener Ulsteins holdninger er langt unna norsk utviklingspolitikk. Hun sier at det unge trenger er informasjon om sex, tilgang til prevensjon og mulighet til å snakke åpent om sin seksualitet. Det er særlig viktig når motkreftene for tiden er sterke når det gjelder kvinners rett til seksuell og reproduktiv helse.

Aps helsepolitiske talsperson, Ingvild Kjerkol, krever at Ulstein gjør det klart om han fortsatt står inne for sine «tanker om konsepter som synd og hor»

– Dette er anakronistiske ideer som ikke bør ha noen sentral plass i norsk politikk anno 2019. Å bedre kvinners seksuelle og reproduktive helse er avgjørende for å løfte land ut av fattigdom, sier Kjerkol.

Mener Larsen og Kjerkol på ramme alvor at norsk bistandspolitikk er eller vil bli endret fordi vi har fått en utviklingsminister som ikke hadde samleie med sin forlovede for 16 år siden?

DN er oppegående nok til ikke å be Ulstein om utdypende kommentar til hans seksuelle praksis, men de har i anstendighetens navn forlagt ham uttalelsen fra Kjerkol og Larsen. Ulstein kan skrive under på hvert ord de sier.

– Regjeringen er svært opptatt av at vi styrker innsatsen for kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter, spesielt når det gjelder seksualveiledning og tilgang til prevensjonsmidler. Dette er viktig i utviklingsland hvor disse områdene dessverre har store mangler. Vi har fortsatt en lang vei å gå når det gjelder barneekteskap og seksualisert vold. Tidlig ekteskap og graviditet hindrer jenter i å gå på – og fullføre skolen, sier Ulstein. Det er som om Larsen og Kjerkol kunne sagt det selv.

De kan slappe helt av. Dag-Inge Ulstein farter ikke rundt i Afrika i møte med unge med budskapet «gjør som jeg, vent med sex til dere gifter dere».

I suget etter å skaffe seg oppmerksomhet, må politikerne sørge for at det de bringer til torgs har politisk relevans.

Dette viste seg altså å være en sak som har null politisk verdi. Dagens Næringsliv kunne overlatt saken til Se og Hør. De hadde antagelig droppet den, fordi de ikke hadde komme på å forsøke å gi den en politisk aktualitet. Selv der er det grenser for hva som skal hentes fram fra politikeres privatliv for 16 år siden.

Vi har fått et nytt eksempel på at politikeres privatliv bidrar til å fordumme og svekke den politiske journalistikken.

Hvis ikke Ingvild Kjerkol velger å forfølge saken da. Hun kan jo stille i Stortingets spørretime med spørsmålet: «Hvorfor i alle dager hadde du ikke samleie med forloveden din for 16 år siden? Og ville du hatt det om det var i dag? Og vil du ta avstand fra det du for 10 år siden skrev om å leve i synd og hor?»

Ingvild Kjerkol er ikke så bortreist at hun finner på å stille et slikt spørsmål. Det er ikke umulig at hun dagen derpå innser at hun dummet seg ut ved å be statsråden om å klargjøre sitt syn på «synd og hor».

I suget etter å skaffe seg oppmerksomhet, må politikerne sørge for at det de bringer til torgs har politisk relevans.