PISA-nederlag i Høyre

Politikk nytter. Det er knapt nok noe en kan drive med som er så effektivt som politikk. Politikk forandrer samfunnet.

Spørsmålet er om politikk forandrer menneskene. Det vil politikerne helst tro. De kan finne argumenter for at politikk endrer holdninger og stimulerer til utviklingstrekk i samfunnet som forandrer menneskers tenkesett og adferd.

Men er driveren i endringene politikken, er det mediene, er det ressurstilgangen i samfunnet eller er det ideologiske strømninger i samfunnet uavhengig av det som skjer i politikkens verden?

De siste PISA-resultatene kan leses som er eksempel på at politikken ikke virker slik politikerne har regnet med.

– Jeg garanterer et løft i kunnskapsnivået blant norske elever, målt gjennom for eksempel PISA- og TIMSS-undersøkelsene, sa Erna Solberg til Aftenposten i 2009. Om bare Høyre kom til makten, skulle det merkes på elevenes prestasjoner.

Det er mer «hold fram som du stevner» eller «legg om kursen» i det Sanner sier.

10 år seinere kan vi konstatere at det ikke har skjedd. Elevene befinner seg på det samme kunnskapsnivået.

Det er faktisk blitt verre med leseferdigheten for guttene. Hele 26 prosent av gutter på 15 år ligger på de laveste lesenivåene.

Jentene presterer for første gang i undersøkelsens historie bedre enn guttene i alle de tre områdene som dekkes av undersøkelsen; nemlig leseferdigheter, matematikk og naturfag.

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, får ikke hakeslepp av PISA-undersøkelsen. Han minner om at Pisa ikke måler all kvalitet og alle resultater i skolen.

Han sier til VG at han ikke tror undersøkelsen sier noe om hva som bør gjøres i skolen for at den skal blir bedre.

Senterpartiet ser ikke poenget med PISA-undersøkelsen. Da er det selvsagt ingen grunn for partiet til å gå i kjelleren av resultatene.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner sier til NRK at PISA -resultatene viser at det må jobbes enda hardere og målbevisst med å forbedre elevenes kunnskaper og viser til nye læreplaner og arbeidet med å heve kompetansen hos lærerne, for eksempel.

Det er mer «hold fram som du stevner» eller «legg om kursen» i det Sanner sier.

Høyre tror på PISA. De mener denne undersøkelsen fokuserer på den viktigste skolen skal levere. Derfor er PISA-resultatene et nederlag for Høyre.

De taper kampen på den banen de har valgt å spille.

Det er sannsynligvis faktorer som ligger utenfor skolen som medvirker til at leseferdighetene synker hos gutter.

Det kan være mer negativt enn vi har vært klar over at barn tidlig bruker for mye tid på PC, nettbrett og mobil. Påstanden om at barn tidlig må lære seg den digitale verden, kan være fullstendig feil.

Politikerne snakker til tider om digitalisering som om det skulle være en ny vidundermedisin.

Det skjer i en tid hvor det meldes om stadig flere skadevirkninger. Det spørs om ikke hjernen er mer analog av seg enn vi har regnet med.

I Stavanger har de endret strategi. Der skal en kun bruke nettbrett dersom læreren mener det er et poeng.

Det kan være digitaliseringsminister Nikolai Astrup har rett i at foreldre ikke bør la barna få smarttelefoner før de er 13 år. I alle fall bør de ikke få ha telefonene med seg på skolen.

Høyre bør også gå en runde på om det nødvendigvis er en sammenheng mellom at lærer har 4 i matte og kvaliteten på den undervisningen de gir i helt andre fag eller i matte i grunnskolen.

I dag utestenges mange som er svært motivert for å bli lærere fordi de ikke klarer 4 i matte.

Antallet ukvalifiserte lærere øker til tross for at regjeringen har som mål at kompetansen hos dem som underviser skal øke.  Det er trolig en sammenheng mellom ukvalifiserte lærere og svakere resultater.

Læring er knyttet til motivasjon. Når en stor andel av guttene faller igjennom, har dette trolig en sammenheng med at skolen er for teoretisk. Når det er et avgjørende mål for skolen at elevene skal gjøre det bedre på PISA-testene, virker det fort som en driver for at det legges mer vekt på teoretisk kunnskap enn praktiske ferdigheter.

Vi bør la en del gutter slippe å lese den kvalitetslitteraturen de bør lese og heller la de få lese det de vil lese

Om en tar utgangspunkt i at en god del elever ikke er motivert for teoretisk undervisning, kan det være at man oppnår like gode resultater ta konsekvensen av det.

For denne gruppen er det for mye av det gode å skulle mestre både matte, naturfag og norsk.

Vi bør gjøre forsøk der en prioriterer norsk framfor naturfag og matte. Får en grepet på norsk, kan naturfag og matte komme etter hvert.

Dagsavisen skriver i dag at Huseby skole på Oslo vestkant har lykkes med å satse på leseopplæring.

Det har slått såpass godt an at gutta leser bedre enn jentene. De lurer på om det kan ha hjulpet av det har rustet opp biblioteket sitt.

Vi bør la en del gutter slippe å lese den kvalitetslitteraturen de bør lese og heller la de få lese det de vil lese.

Får en mestringsfølelse i norsk, kan det hende de får lyst til å knekke koden i brøkregning også. Det er lov å håpe.