På bærtur med NRK

NRK har pøst på med falske nyheter og skjult identitet i tilknytning til skolevalget ved Lillestrøm videregående skole.

Hensikten er god. De ville illustrere hvordan falske nyheter påvirker et valg. NRK ville drive folkeopplysning og skape en debatt om falske nyheter i sosiale medier.

Vi har endt opp i en debatt om det har klikket for ledelsen på Marienlyst.

Vi vet at mange aktører pumper ut falske nyheter i sosiale medier. Grunnen er at det virker. Det trengs ingen dokumentasjon på at folk lar seg lure eller påvirke av oppkonstruerte sannhet.

Vi trenger ikke eksperimenter for å vise at mennesker i visse situasjoner tar til seg løgn som om det skulle vært varme boller.

Falske nyheter er selve kardinalsynden i journalistikken. I de redigerte mediene er de blitt såpass opptatt av å luke ut alle falske nyheter at de fleste droppet 1.april-spøken i år. Fake-news er ikke noe å spøke med.

Falske nyheter er selve kardinalsynden i journalistikken

Så kommer NRK, statskringkasteren av alle, og sier de har lurt elevene i Lillestrøm opp i stry ved å ha kokt i hop politiske meninger og utspill.

De har vist at det ikke bare er lugubre it-eksperter pushet at russiske interesser som kan påvirke presidentvalget i USA. NRK kan også – i Lillestrøm.

NRK forsvarer sin folkeopplysning. De har ikke befunnet seg i sitt eget ekkokammer da de bestemte seg for å kast seg på fake news-bølgen.

De har skaffet seg den ryggdekningen oppover i systemet, men kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen ble ikke informert. De skaffet seg også støtte utenfor huset ved at skolens rektor godkjent opplegget.

Det NRK ville vise, er det knapt noen som interesserer seg for. NRK har høstet massiv kritikk fra flere hold for å ha tillatt seg å manipulere elever ved Lillestrøm videregående skole.

Det er sjelden statsministeren kommenterer programmer som sendes i NRK. Denne gangen ville ikke Erna Solberg la være å blande seg inn i NRKs redaksjonelle vurderinger.

Hun sier rett ut at NRKs troverdighet kan ha blitt satt på spill.

Saken vil bli tatt opp i Kringkastingsrådet. Der må kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen belage seg på besk kritikk.

Programleder Andreas Wahl har forsvart seg mot kritikken. Det er ikke umulig at NRK-ledelsen kan komme med en beklagelse etter hvert. Det gjorde de etter alle kritikken de fikk etter «jødevitsen».

Når ledelsen først forsvarer et programinnslag for deretter å beklage det samme innslaget, er det grunn til å stille spørsmål etter hvilke kriterier NRK baserer seg på.

Er det slik at man beklager først når negative reaksjoner øker over et visst nivå?

Det er lov å forsvare det en gjør, men ombestemme seg når kritikken blir knallhard. Det bør ikke sitte langt inne å beklage en vits som oppleves krenkende.

Å velge å ta i bruk falske nyheter og skjult identitet kommer i en annen kategori. Her har de valgt en redaksjonell metode. Her handler det ikke om et innslag de ikke forutså reaksjonene på.

Bruk av falske nyheter forteller at NRK ikke er helt i vater. Det er etter hvert for mange ansatte i statskanalen som ikke har de ryggmargsreflekser som NRK, en lisensfinansiert allmennkringkaster, må basere seg på.

Bruk av falske nyheter forteller at NRK ikke er helt i vater

NRK er trent til å ta imot kritikk. Det har ikke manglet på harde utfall mot enkeltprogrammer i Kringkastingsrådet. Denne saken, sammen med forrige ukes dekning av Jonas Gahr Støres fondsplasseringer, gir grunnlag for kritikk på et dypere plan.

NRK har tradisjonelt stått for grundighet og relevans. NRK har vært opptatt av de viktige sakene. Småtterier har de latt ligge.

NRK avslørte at Jonas Gahr Støre har kommet til å tjene en hundrelapp eller der omkring på at et fond han har en investert i, har kjøpt en ørliten aksjepost i et selskap som driver kommersiell velferd.

Avsløringen ble møtt med et skuldertrekk i flere andre medier. Støre har ikke visst om plasseringen en gang. Det er DNB som forvalter midlene hans.

Hadde NRK informert om hvor lite beløp det er snakk om, at Støre ikke ante noe om plasseringen og at fond kjøper og selger aksjer hver eneste dag, hadde ikke dette blitt noen sak. Det kunne det ha blitt i tabloidavisene. NRK bør ha en høyere standard for relevans for hva de bringer til torgs.

NRKs nyhetskriterier bør være annerledes enn kriteriene i den tabloide verden der journalistikken i økende grad drives av hvilke saker som får klikk.

Når vi holder oss med en egen lisensfinansiert statskanal, må NRK demonstrere en journalistikk som holder et høyere relevansnivå enn i tabloidene. 

Lisensfinansiering baserer seg på at NRK er annerledes – og til å stole på. Det må NRK demonstrere hver dag.

Eksperimentet med å bruke falske nyheter i skolevalget, ville neppe de andre store avisene våget, om de er enda så tabloide. De ville i alle fall ikke våget det uten godkjennelse fra ansvarlig redaktør. I NRK skjer det, sannsynligvis fordi de er så trygge på seg selv og at de vet best.