Oslo som prøvestein uten kamelsluking

Det samarbeides på kryss og tvers rundt om i kommunene. Når det gjelder å sikre seg makt, er det flere kommuner der Ap samarbeider med Frp. I andre kommuner strekker Sp hånden ut til de borgerlige. Og MDG samarbeider både til høyre og venstre.

Det som skjer på kommuneplan, har begrenset relevans for hvilke samarbeidskonstellasjoner som er aktuelle på nasjonalt plan. Med unntak av Oslo.

I Oslo ble MDG den store vinneren og Ap den store taperen. SV og Rødt hadde pen framgang. Det tilsier at politikken skal vris noen hakk i rødgrønn retning.

I dag starter forhandlingene om hvilken politikk byrådet skal føre i neste periode og hvem som skal bekle de viktigste vervene. Ap kan ikke lenger tvinge igjennom løsninger, fordi de ikke har flertall alene. Derfor må Raymond Johansen vise seg som en kompromisskunstner det er klasse over.

Ap har tapt mange velgere på østkanten. Bompengepartiet har vokst seg sterke i Groruddalen, et område der Ap har stått meget sterkt. Ap har lite å gi i møte med MDGs krav om økte bompenger. Det vil bety at den tilbakegangen Ap har hatt, vil feste seg.

Ap må også ta inn over seg at Rødt har trappet opp kampen mot MDGs klimapolitikk betraktelig etter valget. Bjørnar Moxnes forkaster MDGs løsninger fordi han mener de er elitistiske og skaper økte forskjeller. Han vil trappe ned bompengebetalingen fordi det rammer de med lave inntekter hardest. MDG vil øke bompengene fordi det vil føre til mindre biltrafikk i byene.

Det er grenser for hvor langt Ap kan la seg presse til å føre en politikk de regner med de kommer til å tape flere velgere på.

Raymond Johansen bør ikke gi etter for MDGs krav fordi det i for stor grad svekker Ap. Det er dessuten alminnelig enighet i Stortinget om at bompengebelastningen flere steder er for høy. Oslo bør ikke føre en politikk stikk i strid med det regjeringen legger opp til.

Raymond Johansen bør imidlertid gi etter for SVs krav om å øke eiendomsskatten. Det har gått over all forventing å innføre eiendomsskatt. Boligprisene øker og det burde være mulige å senke taket for hvem som må betale eiendomsskatt og øke skatten noen for de som skal betale.

SV har alt fått gjennomslag for at kommunen skal overtar flere sykehjem, barnehager og omsorgsinstitusjoner. Det betyr at de kan notere seg for seiere for hvert år som går.

SV krever også at SFO, eller AKS som det heter i Oslo, skal være gratis. Det vil familier med barn og lav inntekt merke. Slik sett er det et effektivt tiltak mot barnefattigdom. Dette vil koste 250 millioner kroner i året. MDG og SV synes det blir for dyrt. Her er det enkelt å møtes på halvveien.

MDG er godt fornøyd med det gjennomslaget de har fått de fire årene i byrådet. Oslo har gjort store framskritt i bestrebelsene på å bli en nullutslippsby. Problemet for Raymond Johansen er at MDG, oppildnet av suksess, kan komme til å stille for tøffe krav i byrådsforhandlingene. I teorien har Johansen mulighet for å gi opp byrådssamarbeidet med MDG og SV og satse på å danne byråd alene. Han kan regne med støtte fra MDG, SV og Rødt. Venstre har også fått tvilen i seg om de skal høre til i den borgerlige leir eller om de skal støtte et byråd ledet av Raymond Johansen.

MDG må ikke tro det er mulig å surfe på framgangen inn i regjeringen uten å sluke kameler både av stor og mindre stor størrelse

Om Raymond Johansen skulle gi opp å ha SV og MDG med i byrådet, er det imidlertid en fare for at Høyre som største parti forsøker å stable på beina et byråd der MDG er med. 

Det meste taler for at Ap, MDG og SV blir enige. Men det er grenser for hvor langt Ap kan la seg presse til å føre en politikk de regner med de kommer til å tape flere velgere på.

Hvis MDG, SV og Ap klarer å samarbeide i byråd i nye fire år, kan ikke MDG uten videre avvises som en aktuell regjeringspartner på rødgrønn side. I så fall må MDG realitetsorientere seg kraftig på industri- og energipolitikkens område. MDG kommer ikke i regjering så lenge LO mener de står for en olje- og næringslivspolitikk som er fullstendig bak mål.

Sp har alt satt foten ned for MDG i regjering med henvisning til at de fører en elitistisk bypolitikk. De vil ikke ha den avgiftskåtheten som preger MDG ute i distriktene.

Det har vært få kameler å sluke for MDG i Oslo. De må ikke tro det er mulig å surfe på framgangen inn i regjeringen uten å sluke kameler både av stor og mindre stor størrelse.