Mer privatisering
Høyres tradisjonelle posisjon har vært at staten ikke må ese ut og få en stadig mer dominerende rolle i økonomien. Derfor har de advart mot at staten tar på seg stadig større forpliktelser som må finansieres over de offentlige budsjettene.
Det er ikke en slik politikk regjeringen fører. Det skyldes Frp. Frp gikk til valg på en radikal økning i bruken av oljepenger. Slik ble det. En del høyrefolk har holdt seg for nesen fordi de synes det lukter sosialdemokrati av regjeringens store pengebruk. Andre har trøstet seg med at den salgs må til om en skal regjere med Frp. Den økningen i oljepengebruken som har skjedd, har tross alt vært relativ beskjeden sammenliknet med det Frp så for seg i valgkampen.
En stor del av oljepengene har gått med til å redusere skatter og avgifter, samtidig som statens forpliktelser og kostander har økt på en rekke felt.
Frp er et «i pose og sekk-parti». De vil ha lavere skatter, økt velferd og mer til samferdsel. Det er ingen andre måter å finansiere det på enn å bruke mer oljepenger. At reduserte skatter og avgifter øker verdiskapingen og dermed statens inntekter, er mer en ideologisk drøm enn faktisk virkelighet.
Regjeringen har ikke foretatt nevneverdige kutt på noen områder. Det brukes riktignok ostehøvel i forvaltningen for å presse fram effektivisering.
KrF er et hjertesaksparti som i likhet med Frp vil at staten skal påta seg økte forpliktelser på flere områder. De vil imidlertid finansiere det med å øke skattene betydelig, slik de foreslo i sitt alternative budsjett i høst. På dette området må de gjøre helomvending i regjeringen, for her skal skatter og avgifter kuttes.
Offentlige utgifter utgjør 59 prosent av fastlandsøkonomien. Det har vært en økning på fem prosent siden de rødgrønne styrte. Erna Solberg har sagt at det ikke kan fortsette slik. Det er ikke tid for kostnadskrevende reformer. Oljepengene kan ikke økes slik de har gjort de siste fem årene.
Det er vanskelig å gi forskningsmessig belegg for at privatisering gir lavere kostander for stat og kommune
Det er lettere sagt enn gjort å holde kostandene under kontroll. KrF har fått gjennomslag for at barnetrygden skal øke med 6000 kroner per barn per år for de yngste barna. Frp har fått igjennom fradrag for bompenger som vil koste en milliard. Regjeringen varsler ingen kutt, men det skal utredes en masse som vil koste milliarder om det blir gjennomført. På grunn av økningen i antall eldre og uføre vil trygde- og helsekostnadene øke hvert eneste år.
Erna Solberg ser at dette ikke går i hop. Derfor vil hun omstille Norge for å bevare velferdssamfunnet, sier hun til VG i dag.
Hun vil skaffe flere jobber, særlig grønne jobber, gi bedre rammebetingelser for bedrifter og bevare det sosiale limet i det norske samfunnet som blant annet dreier seg om små forskjeller og integrering. Dette ønsket kan alle på Stortinget stille seg bak.
Siv Jensen snakker høyest om privatisering. Høyre og KrF er sammen om å tro at det er mulig å redusere kostnadene i offentlig sektor ved å satse sterkere på konkurranse. De vil la folk i økende grad velge om de vil ha tjenester fra private aktører eller det offentlige.
KrF er mest opptatt av at ideelle organisasjoner ikke må skvises ut når det skal konkurreres om å få utføre oppdrag for stat og kommune. Ideelle organisasjoner er blitt de store taperen der anbuds -og konkurransetenkningen er rullet ut.
Selv om det er åpnet for egne anbudsrunder for ideelle, er det vanskelig å se for seg at ikke de ideelle fortsatt vi bli taperne.
Vi er ikke tjent med å utvikle gigantiske risikofrie kvasimarkeder – markeder der private aktører kun lever av betaling fra det offentlige
Det er vanskelig å gi forskningsmessig belegg for at privatisering gir lavere kostander for stat og kommune. Privatisering er primært ideologiske begrunnet. Den politiske høyresiden er opptatt av at det offentlige ikke skal blir en for dominerende aktør i samfunnet. Det naturlige ville da være å kutte ut tjenester det offentlige skal utføre. Det er å lure seg selv å tro at disse tjenestene blir rimeligere om de uføres av private.
Skal vi bevare velferdssamfunnet, må politikerne bli opptatt av å gi beskjed om hva det offentlige ikke skal ta ansvaret for, innen helse for eksempel. I framtiden vil vi ikke kunne gi alle den behandling som er mulig uavhengig av hva det koster.
Business handler om å ta risiko for å sikre seg fortjeneste. Vi er ikke tjent med å utvikle gigantiske risikofrie kvasimarkeder – markeder der private aktører kun lever av betaling fra det offentlige.
Det er et sykdomstegn når barnehagedrift er blitt noe av det mest lønnsomme private aktører kan drive med.
Vi trenger gründere som utvikler produkter og tjenester som private aktører både innenlands og utenlands vil betale for. Vi trenger ikke flere investorer til selskaper som har offentlig fullfinansiering som forretningside.
Å utvikle produkter og tjenester som det offentlige kan kjøpe, er noe annet. Vi trenger flere som vil drive skikkelig business. Erna Solberg har rett i at det må skapes gode rammebetingelser for landets bedrifter.
