Lokal skroting av foretaksmodellen

Det var Arbeiderpartiet som med støtte fra Høyre og Frp i 2002 vedtok at sykehusene skulle styres etter en foretaksmodell.

Hvert foretak skulle være en selvstendig juridisk enhet som skulle styret omtrent som et aksjeselskap. Eierskapet i de ulike sykehusene skulle utøves av et regionalt foretak med helseministeren som generalforsamling. Stortingets rolle skulle være å sette mål og rammer for virksomheten og vedtak årlige bevilgninger til drift.

Poenget med foretaksmodellen er at politikerne skal holde fingrene fra fatet i den daglige drift av sykehusene. Det er kun store, viktige avgjørelser som skal løftes fram til helseministeren.

Modellen har vært omstridt. Høyre mente i mange år at de regionale foretakene burde avvikles, men har ombestemt seg.

Ap har holdt fast på modellen, riktignok med varierende meninger om hvor sterkt innslaget at politikere bør være i foretaksstyrene. Sp og SV vil avvikle foretaksmodellen. Blir det en rødgrønn regjering etter valget i 2021, står foretaksmodellen for fall. For nå kan det se ut som om Ap fått tvilen i seg.

Etter årevis med bitter strid, ble det vedtatt at det skal bygges et nytt sykehus på Hjelset som ligger på veien mellom Molde og Kristiansund. Kristiansund kjempet en durabelig kamp for å beholde sykehuset i byen, men led et sviende nederlag. Det gjør vondt ennå.

For å få finansiert det nye sykehuset, må de spare penger på driften av sykehusene i Molde og Kristiansund. Styret i Helse Møre og Romsdal har derfor vedtatt at de vil legge ned fødeavdelingen i Kristiansund og la Molde sykehus ta alle fødslene.

Sp var tidlig ute med å kreve at helseministeren griper inn. Det akter ikke Bent Høie å gjøre. Han trenger bare vise til foretaksmodellen.

Syv kommuner har svart med å bryte samarbeidet med helseforetaket. I april ble bunadsgeriljan dannet for å protestere mot vedtaket om å legge ned fødeavdelingen i Kristiansund. I. mai marsjerte 2000 under bunadsgeriljaens fane i byen. Geriljaen har nå nærmere 35.000 medlemmer.

Sp var tidlig ute med å kreve at helseministeren griper inn. Det akter ikke Bent Høie å gjøre. Han trenger bare vise til foretaksmodellen. Dette er en sak styret i Helse Møre og Romsdal skal avgjøre. Den kan og bør løftes opp til det regionale foretaket Helse Midt-Norge.

Kjersti Toppe (Sp) har gjentatte ganger og i flere saker gjort det klart at hun er lei av politikerne skyver helseforetakene foran seg. Hun har varslet at hun vil ta saken opp i Stortinget og nøyer seg ikke med å stille et spørsmål til helseministeren. Hun vet hvilket svar hun da får. Hun vil at Stortinget skal vedta å stanse nedleggingen av fødeavdelingen i Kristiansund.

I dag kan Klassekampen fortelle at Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, er enig i at Stortinget bør gripe inn, men at hun ikke synes Sp går langt nok. Hun vil at Stortinget skal vedta at fødeavdelingen ikke skal legges ned før det nye sykehuset står ferdig i 2024.

Det var vært strid om mange nedleggelser av behandlingstilbud de siste 15 årene. Ap har aldri vært inne på tanken at Stortinget skal sette til side helseforetaksmodellen for å få opphevet et vedtak som er fattet i et foretak. Når Kjerkol vil gå lengst i å krote helseforetaksmodellen i en konkret sak, kan det skyldes at Ap er blitt angrepet av akutt tvil om modellens fortreffelighet. Mest sannsynlig er det at Ap ikke vil risikere et knusende nederlag i høstens kommunevalg.

Både Høyre og Frp agerer ut fra at det er valg til høsten. De nøter seg med å si at de støtter bunadsgeriljaen og viser til at styret har varslet om at de vil behandle saken på nytt.

Styret skal ha møte 15 mai. Hvis de da fatter et vedtak om at fødeavdelingen i Kristiansund ikke skal legges ned, kan det hende situasjonen roer seg. Problemet for styret er at de må kutte kostnader andre steder for å få finansiert det nye sykehuset.

Ap er rede til å skorte modellen i møte med de bunadskledde demonstrantene på Nordmøre.

Hvis styret 15 mai vedtar å utsette nedleggelsen, vil sannsynligvis striden fortsette. Da kan saken bli tatt opp i Stortinget. I så fall har Kjerkol skaffet seg et problem. Det vil stå strid om Stortinget har mandat til å fatte det vedtaket hun foreslår.

Det er selve kjernen i foretaksmodellen at politikerne ikke skal bedrive overstyring av helseforetakene. Kjerkol viser i praksis at hun vil ha en ny type styring.

I striden om Ullevål sykehus skal nedlegges og virksomheten flyttes til nye bygg på Aker og Gaustad, later det til at flertallet på Stortinget er klar over hvilket mandat de har. De kan nekte å si ja til lån dersom de ikke er usikre på om planene for videre utbygging av Oslo Universitetssykehus er gode nok.

Selv om helseminister Bent Høie har godkjent planene om å avvikle Ullevål, tar stadig flere politikere tar til orde for at det bør utredes om Ullevål bør bygges ut. Den siste er Høyres Michael Tetzschner. Selv om det har gått politikk i saken, holder Ap og Høyre fast på at det avgjørende er at Helse Sør-Øst og Oslo Universitssykehus mener Ullevål ikke er egnet til sykehusdrift i årene framover. De opererer i samsvar med helseforetaksmodellen i en sak der det dreier seg om en investering på rundt 50 milliarder kroner. Men Ap er rede til å skorte modellen i møte med de bunadskledde demonstrantene på Nordmøre.