Ikke med Trump i Persiabukta

I går skjøt USA ned en drone fra Iran som de hevdet truet et amerikansk skip. Det kunne ha ført til at Iran hadde gjengjeldt angrepet. Før vi vet ordet av det kan Iran og USA være i gang med en krig. Så spent er situasjonen.

Men Iran bestemte seg for å la denne siste nedskytingen passere. I går sa en representant for den iranske regjeringen at de ikke hadde registrert at en drone var savnet.

Iran er for tiden opptatt av å forbedre forholdet til EU og Russland med sikte på å få opphevet den amerikanske boikotten av landet.

I går meldte AFP/NTB at Irans president, Hassan Rouhani, i en telefonsamtale med Frankrikes president, Emmanuel Macron, ber Europa om å styrke innsatsen for å redde atomavtalen fra 2015.

Macron snakket også med Russlands president, Vladimir Putin. De to er enige om at avtalen om at Iran ikke skal skaffe seg atomvåpen er viktig for sikkerheten i Midtøsten. Putin sier at Russland vil bidra til å opprettholde avtalen.

USA har siden de trakk seg fra atomavtalen i fjor gjeninnført strenge sanksjoner mot Iran som rammer landets oljeeksport hardt. Iran har svart med å øke graden av anriking av uran ut over det avtalen fastsatte, men sier at dette kjapt kan reverseres dersom de andre landene i avtalen kan bidra til at USAs sanksjoner blir omgjort.

Det er få lyspunkter å se, men Emmanuel Macrons engasjement vitner om muligheter for å finne en løsning.

Ved å øke anrikingen av Iran håper de på å kunne presse EU og Russland til å tvinge USA til forhandlingsbordet igjen. Så langt har USA vist liten vilje til det. Donald Trump har truet landet med full ødeleggelse dersom de forsøker å skaffe seg atomvåpen.

Etter nedskytingen av dronen i går kunngjorde USA nye straffetiltak for å ramme Irans økonomi.

Det er få lyspunkter å se, men Emmanuel Macrons engasjement vitner om muligheter for å finne en løsning. Det er foreløpig uklart hva Russland skal bidra med. Putin kan tenkes å utnytte denne situasjonen for å lettelser i sanksjonene EU har innført mot Russland.

Vi har endt opp i en «USA mot alle»-situasjon. Det kan føre til krig mellom USA og Iran eller det kan finnes en løsning som både USA og Iran kan godta.

I denne spente situasjonen rammes skipstrafikken utenfor Irans kyst. Regjeringen har mottatt en forespørsel fra USA om å bli med i en koalisjon som skal beskytte skipstrafikken i Hormuzstredet. Bakgrunnen er at flere kommersielle skip har blitt angrepet i området. USA sier Iran står bak.

Frps Per-Willy Amundsen mener det er en selvfølge at Norge skal støtte USA. I Høyre skal også flere være av den oppfatningen. Regjeringen har ikke sagt noe annet enn et de vurderer en henvendelse fra USA.

Anniken Huitfeldt, utenrikspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, sier Norge kun bør delta i militære aksjoner som har et klart FN-mandat. Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik advarer regjeringen mot å støtte en amerikanskledet koalisjon i Persiabukta.

– Jeg vil advare regjeringen om, og de må tenke grundig gjennom, at en eskorte for å beskytte skipsfarten kan føre til en eskalering, selv om det i utgangspunktet virker som et lite og godt bidrag, sier han til Dagbladet.

Bondevik minner om at Norge i 2003 sa nei til USA om å bidra i krigen mot Irak. - Invasjonen i Irak har vist seg å være et stort feilgrep, sier Bondevik.

Vi bør ikke foreta oss noe som gjør at vi framstår som støttespillere til Donald Trumps linje i konflikten med USA.

Norge ble imidlertid med i krigen mot Libya. Den viste seg også å bli et feilgrep. Den startet med et FN-mandat for å beskytte sivilbefolkningen og hindre et folkemord.

Det skled imidlertid ganske fort over i en krig for å få fjernet Muammar al-Gaddafi og hans regime. I dag er Libya et ødelagt land som i liten grad makter å komme seg på fote.

Gjennom NATO er Norge bundet i et sikkerhetspolitisk samarbeide med USA. Regjeringen er følgelig opptatt av å ha et nært og godt forhold til landets ledelse. Med Donald Trump har USA skaffet seg en president som fører en ny utenrikspolitikk som vekker sterke reaksjoner blant annet i EU.

Oppsigelsen av Iran-avtalen er bare et eksempel. Med Donald Trump har USA i økende grad valgt en alene-gang i utenrikspolitikken. Dermed kan de land som normalt støtter USA føle seg mindre forpliktet til å svare ja på forespørsler fra USA.

Norge er en skipsfartsnasjon. Følgelig har vi et ansvar for å beskytte skipsfarten. Men vi bør holde oss unna Hormuzstredet i den spente situasjonen som har oppstått mellom USA og Iran.

Vi bør ikke foreta oss noe som gjør at vi framstår som støttespillere til Donald Trumps linje i konflikten med USA.