Fylkesmann på bærtur om åpenhet

Ansatte i Nordkapp kommune mener det hersker en fryktkultur i kommunens ledelse.

Det er ingen grunn til å falle av stolen om grupper av ansatte mener det. Det skjer til tider, selv i «de beste familier».

Det er heller ikke gitt at det er ledelsen som skal henges ut for ikke å gjøre jobben sin godt nok.

Det er imidlertid all grunn til å ta fatt i problemene.

Ledelsen i kommunen engasjerte derfor selskapet HEMIS AS for å undersøke arbeidsmiljøet på teknisk avdeling.

I juni leverte selskapet en 13-siders rapport. Store deler av innholdet valgte kommunen å holde hemmelig, skriver Kommunal Rapport.

Både avisen og NRK ba om innsyn i saken. Da fikk de beskjed om at dette var en rapport de ikke kunne få fullt innsyn i.

Fylkesmannen har lagt sitt sunne vett, vi antar at han har det, på hylla og stirret seg blind på paragrafene.

«Offentliggjøring av rapporten vil, jevnfør bedriftshelsetjenestens vurdering, kunne medføre opptrapping og ureell fokusering på forhold som tas ut av konteksten. En slik opptrapping vil være til skade for forsvarlig gjennomføring av interne prosesser med arbeidsmiljø», skrev Nordkapp kommune i sitt avslag på innsyn.

Kommunens avgjørelse ble anket til Fylkesmannen.

Fylkesmannen skriver at «rapporten ikke bærer preg av å gi ut opplysninger av ansatte», men at det «hovedsakelig dreier seg om hvordan en leder utfører sine arbeidsoppgaver».

Fylkesmannen mener at rapporten handler om hvordan ledere utøver sitt arbeid.

Det kan ikke betegnes som personlige forhold og en kan derfor ikke hindre innsyn.

Kommunens påstand om at det vil skade kommunen å levere ut en usladdet rapport, blir avvist.

Fylkesmannen opphever kommunens vedtak og sender saken tilbake til Nordkapp kommune.

Denne saken bør KS – Kommunenes interesseorganisasjon ta fatt i.

Kommuner bør ikke finne seg i å bli overprøvd på denne måten. I dette tilfellet har Fylkesmannen lagt sitt sunne vett, vi antar at han har det, på hylla og stirret seg blind på paragrafene.

At mediene ber om åpenhet, er som det skal være. Vi vil helst vite mest mulig om alt mulig.

En arbeidsgiver må ta andre hensyn. En arbeidsgiver skal blant annet beskytte sine ansatte.

Først og fremst har en arbeidsgiver plikt til å gjøre det en kan for å løse problemer og sørge for at ledere fungerer tilfredsstillende.

Vi kjenner ikke til situasjonen i teknisk avdeling. For alt hva vi vet, kan de her ha en ledelse som ikke holder mål.

Om så er, skal ikke kommunen bidra til å offentliggjøre en rapport basert på subjektive opplevelse og der ledelsen ikke har mulighet for å gi sin versjon.

Har man en Fylkesmann som ikke forstår bæret av dette, er en riktig ille ute.

En leder kan ikke si rett ut hva han mener om ansatte. Ansatte kan tillate seg å si hva de mener om en leder. Slikt bærer rapporter gjerne sitt tydelige preg av.

Skal en løse problemer i et arbeidsfellesskap, oppnår en som regel fint lite med å taue inn utenforstående for å kartlegge og lage rapporter.

Skal utenforstående inn, vil det fungere bedre om de ikke får lov til å skrive noe som helst i rapports form.

Det er dialog som er metoden for å løse problemer i et arbeidsfellesskap.

Rapportskriving sementerer ofte problemene.

Offentligjøres en rapport, blir det som regel enda verre.

Har man en Fylkesmann som ikke forstår bæret av dette, er en riktig ille ute.

Kommunen bør be Fylkesmannen skjerpe seg og gi beskjed om at det er de som utøver arbeidsgiveransvaret.

Dernest må rådmannen og de som har ansvar for HR engasjere seg direkte i å løse problemene i Teknisk avdeling.

Om de vil taue inn en rådgiver utenfra, bør betingelsen være at han ikke skriver et eneste ord.