Frps glideflukt fra makten

Krisemøtet i Frp i går gikk som forventet. De hadde en «god samtale» om de utfordringer de står overfor.

Ingen dramatikk rundt avstemninger. Ingen splittelse. Frp står enige og tro til Dovre faller, på en betingelse, at dagens bompengefinansiering endres.

Siv Jensen brukte ikke formuleringer som gir grunnlag for å si at Frp vil stille et ultimatum. Hun la vekt på ledelsen i partiet har fått et oppdrag fra landsstyret.

Oppdraget går ut på å gå i dialog med de andre partiene i regjeringen for å møte et voksende folkelig krav om endringer i bompengefinansieringen.

Siv Jensen er opptatt av å ikke bruke formuleringer som låser saken før dialogen har startet. Det er likevel ingen tvil om hva hun og Frp mener.

De har følgende krav: Nye bypakker stoppes. Nullvekstmålet endres. Bompengegjeld slettes. Kostnader i eksisterende bypakker kuttes. Strengere krav til egenandeler fra lokale myndigheter når staten skal bidra med penger til byområdene. Og veiprising skal verken utredes eller innføres.

Venstre har allerede svart. De vil ikke en gang forhandle om kravene som Frp framsetter, i alle fall om vi skal tro Abid Raya. I VG fnyser han av Frps krav ved å kalle det en «virkelighetsfjern drøm fra Disneyland».

KrFs parlamentariske leder, Hans Fredrik Grøvan, velger en mer diplomatisk tilnærming. Han sier de vil vurdere kravlisten, men understreker at samtalen må føres på grunnlag en den plattformen som er vedtatt for regjeringen. Han gjør det klart at KrF ikke vil være med på kutt i bompenger hvis dette fører til reduserte bevilgninger til lærere og eldreomsorg.

Det Grøvan sier, er at om Frp krav skal imøtekommes, er hele regjeringsplattformen i spill. Eller for å si det med Gro Harlem Brundtland, «alt henger sammen med alt». De må dra til Granavolden igjen, men det får Erna Solberg og Siv Jensen ikke Trine Skei Grande og Kjell Ingolf Ropstad med på.

En regjeringsplattform er ikke hellig. Den kan endres om de som har vedtatt den ønsker det.

Erna Solberg har sagt at regjeringsplattformen ligger fast. Noe annet kan hun ikke si. Samtidig må hun gjøre sitt ytterste for å bevare den regjeringen hun leder. Derfor må hun se om det er mulig på finne kompromisser som alle partiene kan leve med.

Hvis Venstre og KrF setter seg på bakbeina, vil det ikke ende med at de blir sparket ut av regjeringskontorene og Frp bli tatt inn igjen.

Venstre og KrF er temmelig mørbanket etter å ha vært med i en regjering der Frp og Høyre har makten. I over 6 år har de vært klare på at de vil i regjering med Høyre uten Frp. Nå kan de få den drømmen oppfylt. Da gjelder det å stå hardnakket fast på den plattformen som er vedtatt og ikke bevege seg en millimeter i den retningen Frp ønsker.

Hvis Venstre og KrF setter seg på bakbeina, vil det ikke ende med at de blir sparket ut av regjeringskontorene mens Frp blir igjen. Går Frp ut av regjeringen, er det for å skjerpe partiets profil, dyrke egenarten og vinne tilbake tapte velgergrupper.

De vil være utenfor regjeringen i to år og satse på at de gjør et så godt valg i 2021 at de kan bli med i en regjering ledet av Høyre, og der Venstre og KrF ikke er med.

Det er ikke Frp imot at KrF og Venstre ender under sperregrensen.

To år er lang tid i politikken. Frp må bestemme seg for hva partiet er tjent med i den forliggende situasjon.

Her tenker to fløyer i partiet ulikt. Noen vil prioritere å ha regjeringsmakt fordi det betyr større gjennomslag enn om man er utenfor regjeringen. Det er de samme argumentene KrF og Venstre har brukt for å gå inn i regjeringen.

Den andre fløyen vil prioritere økt oppslutning om partiet. Når Frp bikker under 8 prosent på meningsmålingene, mener de grensen har nådd. De frykter Frp er i ferd med å bli rasert som parti. Regjeringsbøren er blitt for tung. De vil velge en annen vei før det er for sent.

Vi kan regne med at Siv Jensen hører til den fløyen som vil at Frp skal fortsette i regjering. Men det er ikke sikkert.

Bompengeopprøret gjør også inntrykk på henne. Siv Jensen har bevist at Frp er et regjeringsdyktig parti, men hun vegrer seg nok mot å skrive seg inn i historien som den som førte partiet mot bunnen.

Hvis Siv Jensen tror det er mulig å øke velgeroppslutningen betydelig ved å gå ut av regjeringen, vil hun gå for det.

Nå må hun ta tingene i riktig rekkefølge. I går lyttet hun til de tillitsvalgte. Nå skal hun gå i dialog med de andre partiene i regjeringen. En eller annen gang skal hun melde tilbake til sine tillitsvalgte om hva hun har oppnådd. Så skal hun lytte til dem igjen. Til slutt må hun bestemme seg.

– Det ser ut til at Frp ber om økonomisk nødhjelp for å finansiere sitt eget synkende skip. Det er ikke vår jobb å redde Frp, sier Unge Venstre-leder Sondre Hansmark til VG.

Slik kan ikke Trine Skei Grande og Kjell Ingolf Ropstad si det, men de kan tenke det.

Sannsynligvis vil det være en fordel for Venstre og KrF om Siv Jensen trekker troppene sine ut av regjeringen. Men det er ikke sikkert. Venstre og KrF kan rystes inn til sjelen når de må hente støtte fra et lite samarbeidsvillig Frp for å få statsbudsjettet for 2020 i havn i høst.