Bytte ku med grønnsaker

Miljøpartiet De Grønne vil legge om landbrukspolitikken i grønn retning.

Partiets landbrukspolitiske talsperson, Harald Moskvil, vil ikke noe mindre enn å endre grunnforståelsen i landbruket. Han mener bøndene ikke kan fortsette som husdyrprodusenter slik de har gjort fram til nå.

Han vil bytte ut kua med grønnsaker, sier han i en samtale med Nationen.

I dag brukes 90 prosent av jordbruksarealet til å produsere dyrefôr. Moskvil sier det er en myte som landbruket selv har skapt at vi bare kan produsere gress i Norge. «Det er bare tull», sier han og at han akter på å bevise det.  

I dag er selvforsyningsgraden på 40 posent. Det er politisk enighet om at den må økes. MDG vil at den skal være 60 prosent og at produksjonen av mat må bli mer klimavennlig.

Når myndighetene kommer med sine kostholdsråd, anbefaler de at vi spiser mindre kjøtt og mer grønnsaker. MDG mener vi bør ha som mål å redusere kjøttproduksjonen med 30 prosent. Skal det kunne skje, må bøndene gradvis å legge om til å dyrke mer grønnsaker.

MDG vil at 20 prosent av norsk landbruk skal være økologisk innen 2030, at bruken av kjemiske og syntetiske sprøytemidler skal reduseres med 50 prosent og at import av soya og korn som fôr skal avvikles innen 2030.

En av de som har ivret sterkest for økt selvforsyningsgrad, er Per Olaf Lundteigen. (SP).

Han vil øke selvforsyningsgraden korrigert for import av fôr til minst 50 prosent innen 2026. Det hjelper ikke om all kyllingproduksjon skjer i Norge om fôret importeres fra utlandet, mener han.

I sin kamp mot kraftfôret klapper de nok høyere for Lundteigen i MDG enn de gjør i Sp

–Vår avhengighet av matimport gjør oss sårbare for internasjonale svingninger og naturkatastrofer, og utarmer norske bønder. Fôrimporten må være et nødvendig supplement når den nasjonale planteproduksjonen er for liten, uttalte Lundteigen til Dagsavisen i forbindelse med Sps landsmøte i forrige måned.

Lundteigen vil øke fruktbarheten i jorda gjennom ny teknologi, styrke vernet av matjord, ta i bruk mer utmark og ta i bruk igjen arealer som er lagt brakk de seinere årene.

I sin kamp mot kraftfôret klapper de nok høyere for Lundteigen i MDG enn de gjør i Sp. Det Sp og MDG er enige om, er at mer jord må tas i bruk. I Sp er de nok ikke like opptatt som de er i MDG, om at det er kål og gulrøtter som bør dyrkes der.

Bøndene driver næringsvirksomhet og må forholde seg til det markedet vil ha. Derfor er ikke grønt landbruk bare en bestilling som kan gis til bøndene.

Det er stor vilje til å satse på landbruket i MDG. I dette partiet har Senterpartiet en god alliert. MDG krever imidlertid en omlegging av dagens landbruk som Sp ikke er rede til. De kan enes om retningen, men bøndene virker ikke klare for å ta de grepene som MDG krever.

Det er positivt at bøndene presses i grønn retning. Skal bøndene ta sjansen på omstilling, må staten lokke med økte omstillingsmidler, med mindre det skjer endringer i markedet som gjør at bøndene selv ser det er lønnsomt å legge om produksjonen. Hvis folk faktisk reduserer kjøttforbruket merkbart, må bøndene tilby mindre kjøtt. De kan ikke kreve mer støtte fra staten fordi de får solgt mindre kjøtt.

Bøndene driver næringsvirksomhet og må forholde seg til det markedet vil ha. Derfor er ikke grønt landbruk bare en bestilling som kan gis til bøndene. Det avgjørende er at befolkningen legger om kostholdet i mer miljøvennlig og helseriktig retning. Da kommer nok bøndene etter.

Ved å anlegge en sterkere klimaperspektiv på landbrukspolitikken, vil jordbruksstøtten i mindre grad framstå som næringsstøtte og mer som tiltak for lavere Co2-utslipp.