Avbyråkratiseringen avlyst
I forrige uke kunne vi lese på Facebook-siden til kommunal og moderniseringsminister Monica Mæland (H) at regjeringen effektiviserer offentlig sektor, det blir færre byråkrater i staten og de skal fortsette arbeidet med å «gjøre offentlig sektor mindre til beste for skattebetalernes penger». Bakgrunnen for påstandene er at en rapport fra DIFI som viser at det er blitt 5477 færre ansatte i staten fra 2016 til 2017. Gladnyheten kunne vi lese i flere medier. NTB laget en større sak hvor Mæland opplyste at forklaringen er den såkalte Avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (ABE) som ble innført av regjeringen i 2015. Her legges det opp til at alle statlige virksomheter skal kutte mellom 0,5 og 0,7 prosent årlig i sine driftsbudsjetter.
Det er liten tvil om at ABE-reformen har ført til en reduksjon i antall ansatte. Dagsavisen fattet imidlertid raskt mistanke om at tallene Mæland serverte ikke var hele sannheten. Det viste seg at hun hadde servert en bløff. Når en tar hensyn til omorganiseringer som har ført til at funksjoner er tatt ut fra statsadministrasjonen og lagt ut til annen statlig virksomhet, viser den samme DIFI-rapporten at det er 889 flere ansatte i staten. Det er altså ikke grunn for å rope hurra i «Høyre-land».
Mælands statssekretær, Lars Jacob Hiim, syns likevel å være fornøyd fordi økningen ikke er på mer enn 0,5 prosent, mens den generelle sysselsettingsveksten er på 1,3 prosent. Dessuten har politiet fått 375 nye stillinger, og det forklarer mye av veksten.
Innlegget på Facebook skal ikke Monica Mæland holdes ansvarlig for. Det var Høyre som publiserte det. Mæland var ikke informert en gang. Hun var bare et redskap for partiets PR-folk.
Mæland var ikke informert en gang. Hun var bare et redskap for partiets PR-folk
At Høyre og Frp er i stand til å drive staten mer effektivt enn de rødgrønne, er en del av trosgrunnlaget til regjeringen. Det er fortsatt kun en tro, for det kan ikke dokumenteres. Byråkratiet er et felleseie både for de blå og de rødgrønne. Byråkratiet vokser fordi det styres av de samme forestillingene med røtter i byråkratiet selv og presset fra medier og opinion om hvordan det skal ledes og styres.
De rødgrønne har en tendens til å pålegge staten stadig flere oppgaver. Det betyr flere byråkrater. De blå forsøker i sterke grad å holde igjen på kravet om at staten skal engasjere seg i alle mulige gode formål. De blå er opptatt av konkurranseutsetting fordi de tror at det blir rimeligere for det offentlige. Men det fører gjerne til at staten må styrke sitt eget tilsynsapparat. Dermed kan vinningen gå opp i spinningen.
Det som utvilsomt har gitt en del resultater, er jakten på tidstyver som regjeringen satte i gang med en gang den tiltrådte. Det kan man imidlertid ikke holde på med hele tiden. Vi får tro at de største tidstyvene for lengst er fakket.
Før valget i 2013 ble Arbeiderpartiet kritisert for mangelfull styring, og Erna Solberg ble framstilt som en mer handlekraftig leder enn Jens Stoltenberg. Manglende beredskap ble trukket fram som bevis. Er det noe Erna Solberg har slitt med, så er det å løse utfordringene på beredskapsområdet. Regjeringen har fått saftig kritikk fra Riksrevisjonen, og saken har vært oppe til behandling i Kontroll -og konstitusjonskomiteen flere ganger.
Det som kan bidra til avbyråkratisering, er at det i økende grad innføres tillitsbasert ledelse
Erna Solberg ymtet tidligere frampå med at det kan være behov å vurdere en slankere regjering. Istedenfor har hun nå utvidet regjeringen med to statsråder. Det kan ses på som et bevis på at hun har gitt opp effektiviseringen på øverste hylle i byråkratiet. Det finnes imidlertid gode grunnen for å ha egne ministre for digitalisering og beredskap. Men det har vitterlig ikke noe med effektivisering å gjøre.
Det som kan bidra til avbyråkratisering, er at det i økende grad innføres tillitsbasert ledelse. Det innebærer at man delegerer større ansvar nedover og reduserer rapportering oppover i systemet. Det snakkes om tillitsbasert ledelse, men «tillitskonseptet» er i liten grad rullet ut. Det skal satses på tillitsbasert ledelse i Osloskolen, heter det i utlysningen til stillingen som ny direktør for Utdanningsetaten. Hvis det blir gjort alvor av, burde det kunne gi grunnlag for færre byråkrater.
Jernbane blir prøvesteinen for regjeringens effektiviseringspolitikk. Den nye og omfattende selskapsstrukturen er rullet ut, og antallet byråkrater skal telles opp ved dette årets slutt. Da bør i det minste passasjerene være fornøyd med pris og den service britiske Go Ahead leverer på den konkurranseutsatte Sørlandsbanen.
