Trump med kompis Putin

Donald Trumps opptreden sammen med Vladimir Putin føyer seg inn i rekken av merkverdigheter som preger USAs president. Han verken kan eller vil noe annet enn å være kompis med en annen av verdens mektigste menn. Slik er det i business. Der kan det være beinharde fighter, det kan handle om liv og død, men en finner også løsninger og holder en god tone når begge parter er mest tjent med det.

Som i business, så også i politikken, tenker Trump.

I går sto Trump side ved side av Putin og signaliserte at han stoler mer på Putin enn på USA etterretningsorganisasjoner som hevder Russland engasjerte seg målbevisst for å påvirke den amerikanske valgkampen. Seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier, Svein Melby sier til VG Trumps uttalelser er sjokkerende og uhørt at en president uttaler seg som Trump gjør.

Som i business, så også i politikken, tenker Trump.

Trump pepres med kritikk fra demokrater, kommentatorer og forsvarsvenner i USA. En av de krasseste kommentarene kommer fra tidligere utenriksminister i president Barack Obamas administrasjon, John Kerry. Han mener Trump opptrer uforsvarlig og betegner gårsdagens forestilling som galskap. Han sier Trump har "svelget agn, krok og søkke av president Putins bedrag om angrepene på det amerikanske demokratiet."

Fra europeisk hold får Trump høre at vedtakene i NATO og sanksjonene mot Russland for deres annektering av Krim og innblanding i Ukraina, ikke henger sammen med den ydmyke, nesten underdanige posisjonen han inntar i møte med Putin. Konspirasjonene florerer om at Putin har kompromitterende bilder av Trump. Putin nekter for at han har dokumentasjon som Trump frykter skal bli offentliggjort.

Trumps varemerke er å sjokker og forvirre. Han mener en ting i dag og en annen ting i morgen. Hvis det er noe Trump er blitt presset til etter han ble president, så er det å kjøle ned forholdet til Putin. Under valgkampen uttalte Trump seg positivt om Putin og det var forventet at noen av det første han ville ta fatt i var å skape et bedre forhold mellom USA og Russland. Påstandene og delvis bevisene for at russisk etterretning hadde motarbeidet Hillary Clinton og engasjert seg for at Trump skulle bli president, gjorde det umulig for Trump å starte prosessen med å forbedre forholdet mellom USA og Russland. Istedenfor ble forholdet mellom de to landene kjøligere.

Det virker som om Trump mener han nå har rimelig kontroll over situasjonen på hjemmeplan. Han har tatt kampen mot mediene og egen etterretning. Han vil legge Russlands overtramp, enten det gjelder påvirkning av det amerikanske valget eller annekteringen av Krim, bak seg og se framover. Det står en rekke kritikere på linje og hevder Trump er naiv, at han blir lurt av Putin og at han setter Vestens sikkerhet i fare ved å gi inntrykk av at han stoler på Putin. Trump vender det døve øret til dem.

Trumps verbale velvilje i møte med Putin betyr ikke all verdens. Vi har definitivt med et lite problem å gjøre. Det er hva som skjer i fortsettelsen som er avgjørende.

Skulle Trump vinne fram med den linjen han sier han nå vil følge i relasjonen til Putin, vil det skje endinger. Det er på tide. Det er ikke Tysland, Italia og Frankrike for eksempel som har presset på for sanksjoner mot Russland og for NATOs opptrapping av styrker mot den russiske grensen. Det er USA som har vært driveren.

Hvis USA mener tiden er inne for å normalisere forholdet til Russland, vil det få konsekvenser for NATO og EU.

Trump sjokkerer, men det er ikke et problem at han sier han vil ha et godt forhold til Putin og at forholdene mellom de to landene skal bli bedre fra nå av. Lykke til.

I EU vil stadig flere land oppheve sanksjonene mot Russland. Italias innenriksminister og sterke mann som leder for Lega Nord, Matteo Salvini, sier rett ut etter å ha besøkt Moskva, at beslutningen om å droppe sanksjonene må fattes seinest i desember.

Norge bør være blant de landene som tar til orde for at sanksjonene mot Russland oppheves og forholdet til Russland normaliseres. Vi må sette en strek over Krim. Hvis vi ikke legger Krim bak oss, kan vi holde på med sanksjoner i hundre år. Putin har vært krystallklar på Krim er et ikke-tema.

Kan vi stole på Putin? Nei, men vi kan utvikle bedre relasjoner til vårt naboland enn i dag. Det vanskeligste spørsmålet er om vi kan stole på Donald Trump. Hans mange merkverdige uttalelser, senest denne uke om at EU er en fiende, får passere. Statslederne i Europa kan ikke forholde seg til alle merkverdigheter som kommer ut av kjeften på Trump. Vi må lete etter signaler på endringer i USAs politikk andre steder enn i ordgyteriet fra presidenten.