Taper kampen om 22. juli

For den som har politisk makt, er det overordnede mål å beholde makten. Slik sett er Erna Solberg en vinner. Det flyter en stri strøm av meninger om hva hun burde gjort og ikke gjort i mediene og hun får kritikk for å ha vist manglende lederevner. Det er resultatene som teller. Vi får vente å se. Frp fosser fram på meningsmålingene etter at Sylvi Listhaug ble presset til å trekke seg. På en meningsmåling TV offentliggjorde i går kveld, gikk Frp frem med 9,8 prosent og får 20,6 prosent. Arbeiderpartiet står på stedet hvil med 23,6 prosent. Opposisjonen vant et slag i går, men det er fare for at de kan tape krigen om makten. Høyre og Frp er i ferd med å skaffe seg rent flertall med Venstre på slep. De er ikke lenger avhengig av KrF.

Det ser ikke ut til at det ligger partitaktiske vurderinger bak KrFs opptreden. Knut Arild Hareide mener mistillitsforslaget mot Sylvi Listhaug handler om rett og galt og er opptatt av å trekke en grense for hva som er akseptabel språkbruk. Hareide unngår også å bruke formuleringer som provoserer mer enn nødvendig.

Jonas Gahr Støre har valgt en annen linje. Han flesket til mot Listhaug på en måte som låste situasjonen. Støre sa at Listhaug «bevisst og kalkulert nører opp under det hatet som tok så mange liv 22 juli». Det er en grov påstand og et voldsomt personangrep. Støre bør beklage denne uttalelsen og bidra til å kjøle ned det opphetede klima som er skapt. Det er ikke grunnlag for å hevde det Støre sier. Han kunne ha sagt at hun «dessverre kommer i skade for å nøre opp under …». Det sa han ikke. Han sa at hun bevisst ville nøre opp under hat.

For Støre kan den kampen han innledet mot Listhaug bli skjebnesvanger. Det fungerer internt, men det ser ikke ut til at det øker velgeroppslutningen. Støre har vunnet en seier som ikke teller. Han brenner opp kruttet på noe som ikke har appell til nye velgere. Slik ser det i alle fall ut nå.

For Støre kan den kampen han innledet mot Listhaug bli skjebnesvanger

Støre sa i desember at han ønsket seg en debatt om høyrekreftene og 22. juli. Den er han på full fart inn i, og det i et politisk klima som dirrer av spenning og der Frp fosser fram på meningsmålingene. Dette kan gå riktig ille for Ap.

I Klassekampen i dag sier lederen av Frps fylkeslag i Oslo, Mazyar Keshvari, at Støre forsøker å gjør et nasjonalt traume til en vinnersak for seg og sitt parti. Han minner om at Støre før jul ønsket å se på Frps rolle i sammenheng med 22 juli.

– Jeg ønsker debatten velkommen, så får vi se hvem som kommer best ut av det, sier en seiersikker Keshavari.

Jon Engen-Helgheim fulgte opp på Facebook med å hevde at Jens Stoltenberg framsto som en stor leder som klarte å samle nasjonen mot ytterliggående krefter i en svært krevende situasjon, mens Støres oppgjør med 22.juli har ført til splittelse. Han reagerer skarpt på at «helt vanlige kvinner og menn er blitt stemplet som ytterliggående rasister og tillatt uhyrlige holdninger de ikke har».

Hvis vi skal ha en debatt om 22.juli, kan ikke Ap få alene få legge premissene og trekke grensen for hva det skal være mulig å mene offentlig. Det vil ikke Frp godta. Sylvi Listhaug treffer ikke når hun anklager opposisjonen for å frata henne ytringsfriheten. Det handler om hva hun sier i rollen som justisminister. Hun bør kunne se det poenget.

Hun kan søke hjelp hos pensjonert professor Bernt Oftestad for å få fram det hun mener. Han hevdet i et innlegg i Vårt land i går at det skjer en tydelig ensretting i den offentlige samtalen. Han mener Støre konstruerer en kontekst han setter Listhaugs uttalelser inn i. Dermed foregår debatten i et emosjonelt rom som Arbeiderpartiet har et organisatorisk eierskap til.

Listhaug vil diskutere sak. Det blir ikke mulig i det emosjonelle rommet der det handler om at det hun sier er farlig, at mennesker som har overlevd terror blir redde, om at det er frykt for holdninger som kan utløse nye terrorhandlinger.

Hvordan Støre ser for seg at det skal være mulig å diskutere Frp rolle i tilknytning til 22.juli, er ikke godt å si. Alle som representerer Frp tar skarpt avstand fra Anders Behring Breiviks ideologi og forvrengte politiske holdninger. Ingen i Frp hevder Ap er fanget i konspirasjon eller har alliert seg med islamske krefter for å omskape Norge. Det er derimot noen i Frp som mener 22. juli er et resultat av motsetningene i samfunnet som igjen er et resultat av den store innvandringen. De vil i praksis ha innvandringsstopp og krever langt sterkere virkemidler i integreringsarbeidet og at det slås hardere ned på kriminelle elementer. Ap må tåle å høre fra Frp-hold at de ikke vil gå langt nok å bekjempe terrorisme. De må endatil tåle at noen hevder de går terroristenes ærend ved ikke føre en stram innvandringspolitikk. Det Frp mener ligger ikke langt fra det Aps søsterparti i Danmark mener.

Frp vil ikke høre snakk om at de har større ansvar for 22. juli enn Arbeiderpartiet

Frp vil ikke høre snakk om at de har større ansvar for 22. juli enn Arbeiderpartiet. Ethvert forsøk på å knytte Frp til 22. juli vil bli møtte med sterke protester og motangrep fra Frp.

I den situasjonen vi har havnet i, bør ikke Ap plassere 22.j uli høyere opp på den politiske dagsorden. Alt tyder på at man kun vil øke polariseringen og oppslutningen om Frp. Hvis Støre vil øke oppslutningen om Ap, må han satse på saker med politisk innhold. Retorikk mot Frp er ingen vinnerformel.