Jordskjelvet i Vårt Land

Åshild Mathisen er en dyktig redaktør, en fremragende skribent og utmerket ideolog. Det holder ikke for å lykkes som leder. Som leder må en kunne vise vei, men en må også kunne utøve den makten en har på en konstruktiv måte, og fremfor alt må en kunne samarbeide og lytte til de signalene en får fra den som representerer eieren.

Mathisen har fått til store endringer i Vårt Land på kort tid. Det førte til store spenninger internt i avisen. Noen anklaget henne for å skape en fryktkultur og opptre med en autoritær lederstil. Flere av dem som var kritiske til måten hun ledet avisen på, har sluttet. Det er ikke uvanlig når det skjer store endinger i en organisasjon. Etter hvert roet situasjonen seg, og hun har støtte fra redaksjonsklubben, fagforeningene, de ansatte i administrasjonen og flere større eiere.

Spenningene økte imidlertid til konsernet. Hun gikk offentlig ut med påstanden om at Per Magne Tveiten, konsernsjef og hennes styreleder, ikke hadde tillit til henne. Det ante Tveiten ingen ting om. Dette var en bevisst strategi for å vinne maktkampen mot konsernet som har pågått i lang tid. Hun mener Tveiten har trakassert henne. De har hatt inne jurister og psykologer for på finne ut av om det var grunnlag for kritikken. Styret har konkludert med at påstandene om trakassering er grunnløse.

Det måtte bli Tveiten eller Mathisen som tapte maktkampen

Mentor Medier engasjerte kommunikasjonsbyrået Zynk for å få råd om hvordan de skulle takle alt oppstyret i mediene. Mathisens kommentar var da at Tveiten hadde engasjert Zynk for å motarbeide henne. Slik kunne det ikke fortsette. Det måtte bli Tveiten eller Mathisen som tapte maktkampen.

– Når jeg har stilt spørsmål har jeg blitt definert som et problem, og jeg har ikke fått nødvendige svar. Jeg opplever at avgjørelser tas i lukkede rom og i uformelle settinger. Det begrenser min redaksjonelle og administrative frihet, det skaper lite forutsigbarhet og det vanskeliggjør strategiske valg. Jeg har aldri stilt hardt mot hardt, men jeg har stilt spørsmål, sier Mathisen og legger til at hun er helt knust etter det som har skjedd.

Mathisen har imidlertid sterke støttespillere. Rundt 400 har skrevet under på et opprop til støtte for henne som redaktør. Eiere med røtter i Vårt Land har krevd ekstraordinær generalforsamling for å få avklart om konsernstyret har eierne bak seg. Styret har valgt å utøve det ansvaret de har uten å vente på en generalforsamling. Flere eiere og Mathisen reagerer.

– Jeg reagerer på at styret gjør dette nå. Vi er også i en helt spesiell situasjon, der eiernes tillit til styret skal opp til diskusjon på en tillyst ekstraordinær generalforsamling over påske. Flere av konsernets eiere, mange lesere av Vårt Land, de tillitsvalgte i min redaksjon, og mange av mine ansatte har den siste tiden uttrykt at de har tillit til meg, og at de ønsker at jeg fortsetter som sjefredaktør. De har bedt om en ryddig rekkefølge på dette, der eierne får innsikt i prosessen før saken om min stilling avgjøres, skriver Mathisen.

Styreleder Silje Kvamme Bjørndal i Stiftelsen Vårt Land Bladmisjon, som tok initiativ til generalforsamlingen, sier til DN at det er oppsiktsvekkende at styret har valgt å fremskynde prosessen med oppsigelse av Mathisen samtidig som de utsetter generalforsamlingen til senest mulige dato. Også andre eiere reagerer på det som har skjedd og betegner prosessens om uryddig.

Men eierne kommer neppe til å få vite mer om bakgrunnen når styret ser på dette som en personalsak. De kommer for eksempel ikke til å offentliggjøre rapporten som AFF- psykologene har utarbeidet. Styret har frihet til å avskjedige en redaktør – det kan ikke eierne forhindre. De kan derimot sparke styret. Flere eiere sier at de akter å gjøre det på den ekstraordinære generalforsamlingen 16. april. Om det er flertall for å kaste styret, får tiden vise. Det kan ende med at konflikten i konsernet eskalerer ytterligere.

Den første som gjorde denne saken til et spørsmål om at menn ikke vil ha kvinner som ledere, var, ikke uventet, Marie Simonsen i Dagbladet. Valgerd Svarstad Haugland, fylkesmann i Oslo og Akershus og tidligere leder av KrF, mente også hun hadde sett lyset. «Jeg kjenner igjen det som altfor ofte skjer med kvinnelige ledere – de skal tas», uttalte hun til Dagens Næringsliv torsdag. De som har «tatt henne» er konsernstyret i Mentor Medier. Der sitter det tre kvinner og fem menn. Da Svarstad Haugland opplevde å bli presset ut som leder for KrF, var det flere mannfolk som sto bak, og dette har nok satt sine spor. Hun skrev på Facebook i helgen at hun har sagt opp Vårt Land og Dagsavisen og vil abonnere på Klassekampen. Også 100 andre har sagt opp abonnementet i løpet av helgen. Det virker som om det er et leseropprør på gang. Det er bittert for mange at avisens første kvinnelige sjefredaktør skulle mislykkes etter kort tid.

Det Åshild Mathisen ikke tok inn over seg, er at hun måtte – som andre ledere i konsernet – forholde seg konstruktivt til det konsernet la opp til

Hvor mye denne saken vil skade Vårt Land på lang sikt, er ikke godt å si. De har mistet en redaktør som maktet å profilere avisen og som var brennende i sitt engasjement for den linjen hun valgte. Selv om denne konflikten ikke har handlet om redaksjonell profil, er det nok større uenighet om profilen enn det som har kommet til overflaten. De fleste avisene økte opplaget i fjor. Vårt Land gikk ned 1361, mens for eksempel Dagen, som delvis opererer i det samme markedet, økte opplaget med 354. Mange er fornøyd med den omleggingen Mathisen har gjennomført i Vårt Land, men det er også de som tviler på om hun har funnet vinnerformelen.

Den voldsomme konflikten som nå utspiller seg, med steinharde angrep på ledelsen i konsernet på sosiale medier, kan sette i gang en debatt blant eierne om hvilken rolle konsernet skal ha i overfor Vårt Land. Det er ikke enkelt å drive et konsern hvis eierne i praksis bestemmer seg for at de enkelte virksomhetene skal få gjøre akkurat som de vil.

Det Åshild Mathisen ikke tok inn over seg, er at hun måtte – som andre ledere i konsernet – forholde seg konstruktivt til det konsernet la opp til. Det er plusser og minuser ved å høre til i et konsern. Det er mye man kan være uenige om. Til slutt er det konsernet som bestemmer, for konsernet representerer eierne i det daglige.