Siste vers for IA-avtalen

Virke gjør det de kan for å snakke ned IA-avtalen. Grunnen er at målene ikke er nådd og det brer om seg med avtaletrøtthet blant arbeidsgiverne. Avtalen, som reforhandles hvert fjerde år, løper ut 31. desember 2018, og skal etter planen reforhandles til høsten. Men om det i år blir reelle reforhandlinger, er et åpent spørsmål.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) sa før jul at hun ikke ønsker å fornye IA-avtalen slik den er i dag, og pekte på at staten siden starten har bidratt med 21 milliarder kroner uten at målene om å kutte sykefraværet med 20 prosent og få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet, er nådd.

I NHO er det heller ingen entusiasme for å beholde avtalen. De mener det er viktigere å diskutere endringer i sykelønnsordningen. «Skal vi først se på sykefraværet og hvilke tiltak som må til for å få den ytterligere ned, da må vi være villig til å se på sykelønnen», uttalte arbeidslivsdirektør Nina Melsom til Dagens Næringsliv for noen måneder siden. Endringer i sykelønnsordningen kan være mer effektivt med sikte på å få flere til å arbeide mer enn IA-avtalen.

• LES OGSÅ |  – IA-avtalen skaper hellige kyr

Heidi Nordby Lunde (H) tar til orde for å kutte i sykelønnen og viser til gode erfaringer i Sverige. I vårt naboland er sykefraværet og antallet uføre betydelig lavere enn i Norge. All erfaring viser at når det lønner seg å jobbe framfor å være syk, kommer folk seg raskere tilbake i jobb og de blir mindre syke.

LO vil ikke ha endringer i sykelønnsordningen, og de vil beholde IA-avtalen. For tiden betyr det at Ap mener det samme. Ap har imidlertid nedsatt et arbeidslivsutvalg som skal legge fram sin innstilling om noen uker. Dagsavisen kan i dag fortelle at de vil foreslå at staten og bedrifter som er med i IA-avtalen sammen skal betale for etter- og videreutdanning for ansatte som sliter. På denne måten vil en få ned sykefraværet.

Konsekvensen blir at bedriftene bruker bruke penger på å «kompetanseheve» noen av sine ansatte ut av bedriften

– Kompetanseheving må inn i framtidens IA-avtale. Når folk blir syke eller ikke opplever mestring på jobben, må det være det første man ser på og ikke det siste, som i dag. Her må det være et tettere samspill mellom Nav, utdanning og helse, i samarbeid med ledelse og ansatte, sier Arild Grande som leder utvalget.

Det har mye for seg at myndighetene bidrar til kompetanseheving slik at de som sliter i et yrke kan finne seg en annen jobb. Men dette er ikke noe bedriftene skal betale for. Bedriftene skal ikke bruke pengene sine på å «kompetanseheve» noen av sine ansatte ut av bedriften. For det er nettopp det som vil bli konsekvensene med Ap-utvalgets forslag. Folk blir nødvendigvis ikke nødvendigvis «friskere» av å få økt kompetanse, men de blir kvalisfisert for å skifte arbeidsgiver.

Bedriftene bør helt klart satse mer på kompetanseheving for å sette sine egne ansatte i stand til å møte dagens og morgendagens utfordringer. Men å innrette det som et tiltak mot sykefravær, virker mildt sagt søkt.

• LES OGSÅ | ​– Bør kunne forvente mer av IA-avtalen

Arild Grande og utvalget han leder bør stikke fingeren i jorden og få med seg det seg det som rører seg på arbeidsgiversiden. Der er det så liten entusiasme for IA-avtalen at den er moden for avvikling eller radikal omlegging. Bedriftene vil ha mindre rapportering og forpliktelser, ikke mer, slik Grande foreslår. I en rekke bedrifter vil HR- avdelingen aktivt jobbe for å få ned sykefraværet uavhengig av om vi har en IA-avtale eller ikke. Det mest lønnsomme for arbeidsgivere er å ha ansatte i jobb. Derfor må bedriftene legge til rette for at de ansatte er så lite syke som mulig.

Arild Grande bommer imidlertid når han vil bruke kompetanseheving for å stoppe debatten om sykelønnsordningen og som redningsplanke for IA-avtalen

Grande sier han er sterk i troen på at kursing av ansatte vil få ned sykefraværet og hindre at flere blir avhengige av arbeidsavklaringspenger. I løpet av de siste 20 årene har det ikke manglet på sterk tro blant politikere om at de tiltakene de har bragt til torgs vil virke. IA-avtalen er imidlertid historien om de mange tiltak som ikke har virket. Målet var å redusere sykefraværet med 20 prosent. En har ikke oppnådd mer enn 10,4 prosent. Det er ikke registrert noen framgang når det gjelder å få funksjonshemmede i arbeid, og det har skjedd fint lite når det gjelder økt yrkesaktivitet for de over 50 år.

Samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og regjeringen en viktig. Det må selvsagt nedfelles i en eller annen form for avtale. Dagens IA-avtale kan imidlertid ta kvelden. Det er bedre å starte med et annet utgangspunkt. Kompetanseheving er velegnet for en forpliktende avtale mellom regjeringen og partene i arbeidslivet. Arild Grande bommer imidlertid når han vil bruke kompetanseheving for å stoppe debatten om sykelønnsordningen og som redningsplanke for IA-avtalen.