Samarbeid som rakner
Jens Stoltenberg har diplomatiske evner i rikt monn. Han er veltrent i å opptre i henhold til det ulike roller krever. Han er god til å veie sine ord på gullvekt. Stoltenberg er også en glimrende taler.
Men når han entrer talerstolen som generalsekretær eller gir intervjuer til pressen, er det «stø, pålitelig og kjedelig» som preger ham. Det hører ikke med til rollen å servere spenstige analyser og kontroversielle vurderinger. Jens Stoltenberg skal snakke slik at alle NATOs medlemsland kan si seg enig.
Stoltenberg snakker gjerne om den faren terror representerer, behovet for å øke bevilgningene til forsvaret og NATO, spredning av masseødeleggelsesvåpen, trusselen fra Russland og behovet for det samarbeidet Nato baserer seg på.
I talen Stoltenberg holdt i går, beveget han seg ut av selvfølgelighetene og advarte om konsekvensene av det som skjer både i EU og USA.
– Det er ikke hogd i stein at de transatlantiske båndene vil vare evig. Vi kan ha sett en svekkelse av noen av båndene mellom USA og Europa, men vi har en strategisk interesse av å beholde det transatlantiske partnerskapet, sa Stoltenberg.
Når Stoltenberg sier at det ikke er hogget i stein at NATO vil overleve, prøver han seg ikke som profet. Han opptrer som kjølig analytiker. Samtidig understreker han at det er i alles interesse å holde fast på NATO. Stolenbergs uttalelse skal leses som en advarsel om hva som kan komme til å skje om ikke lederne i NATO-landene holder seg på samarbeidssporet.
«Vi kan ha sett en svekkelse av noen av båndene mellom USA og Europa», sier Stoltenberg. Svakere kan det ikke sies. Alle oppfatter det likevel som om Stoltenberg konstaterer at Europa og USA flyter fra hverandre.
I EU rister topplederne oppgitt på hodet av Donald Trump. Han er en mann de i synkende grad stoler på når de ser hva «America first»-strategien betyr i praksis. USA har vært et lokomotiv i internasjonalt samarbeid og handel. Trump legger radikalt om kursen. USA bygger ned sitt engasjement i internasjonale institusjoner og innfører tollbarrierer som vil utløse en global handelskrig.
Trumps beslutning om å skrote klimaavtalen og avtalen med Iran, viser at USA er rede til alenegang på den internasjonale arenaen. Han markerte også avstand til de andre statslederne som deltok på G7-møtet ved ikke å underskrive protokollen.
Stoltenberg snakket om bånd som er sterke, men som svekkes. Det skal en del til før de ryker. Spørsmålet er om Trump setter i gang en utvikling som er irreversibel selv om han skulle tape neste valg.
Når Stoltenberg sier at det ikke er hogget i stein at NATO vil overleve, prøver han seg ikke som profet. Han opptrer som kjølig analytiker
Trump er ikke det eneste problemet Stoltenberg er opptatt av. Han ser at høyrepopulismene er på framgang i Europa. EU er i krise. Uenigheten om flyktningpolitikken truer det EU vi ser i dag. Om ikke EU samler seg om en løsning, kan det gå mot regjeringskrise i Tyskland. Ender det med at Angela Merkel må trekke seg, vil det være nytt slag for de som ivrer for internasjonalt samarbeid.
– Vi må fortsette å stå opp for en verdensorden basert på internasjonale regler som har tjent oss så godt de siste 70 årene. Det vil kreve politisk vilje, fantasi og hardt arbeid, sa Stoltenberg.
Problemet er at hvis ikke Trump vil, er det ikke mulig å få til.
Lederne i NATO skal møtes om to uker. Her gjelder det for Stoltenberg å utfolde sine diplomatiske evner. Han kan håpe på å blidgjøre Donald Trump om NATOs medlemsland raskere øker sitt bidrag til forsvaret og NATO.
At landene i Europa skal betale en større andel av det NATO koster, er ikke noe Trump har funnet på. Det har USA ment i flere år. Trumps rolle er å forlange at det skjer nå.
