Rammer for slaget om innvandring

Det er ingen tvil om at Masud Gharahkhani, som har ledet arbeidet med å stake ut Aps innvandringspolitikk, vil stramme inn. Da han på forsommeren slapp noen prøveballonger om hva utvalget kunne komme til å lande på, var det flere i Ap som fikk hakeslepp. Det luktet danske innstramningstilstander lang vei. Det er mange toneangivende politikere i Ap, ikke minst i de store byene, som ikke vil høre snakk om at innstramninger. De er dessuten allergiske mot å bli beskyldt for å mene det samme som Frp.

Det må derfor kunne kalles en aldri så liten prestasjon å kunne legge fram en enstemmig innstilling. Jonas Gahr Støre sier til Klassekampen i dag at han ikke vil si om migrasjonsutvalget strammer inn eller ikke. Det sier alt om hvor vanskelig denne saken er for Ap. Utvalget har imidlertid gjort et brukbart arbeid, fordi de har laget et rammeverk som uenigheten kan operere innenfor.

Utvalget ser for seg at det settes et tak for antallet innvandrere vi tar imot hvert år. De vil se asylsøkere, kvoteflyktninger og familiegjenforening i sammenheng. Når det er få som søker asyl, kan vi ta imot flere kvoteflyktninger, for eksempel.

De vil skille klarere mellom personer som blir forfulgt som individer og mennesker som kommer til Norge fordi de trues av krig. De forfulgte vil få permanent oppholdstillatelse. De som flykter fra krig får bli her midlertidig. De vil ha raskere familiegjenforening, men stille strengere krav. De vil for eksempel ikke godta at noen henter søskenbarn til Norge for å inngå ekteskap.

De vil sette av fem milliarder for å hjelpe flere i nærområdene. De mener dette er realistisk fordi det nå kommer langt færre flyktninger til Norge. Det bør også være rom i bistandsbudsjettet for økt hjelp til flyktningeleirer.

Videre vil de jobbe for at det skal opprettes trygge omsorgssentre i hjemlandet som barn kan returnere til.

Norge er et lite land og kan ikke legge opp til alenegang på dette området.  Utvalget anbefaler at vi i praksis må følge EUs flyktningpolitikk. Hvis EU får til mottakssentre utenfor EU, ser ikke utvalget noen grunn til å være imot det.

Ved å fastsette et tall for hvor mange vi skal ta imot, bryter vi egentlig med den rettighetstenkningen som er lagt til grunn for innvandringspolitikken

Utvalget sier ikke noe om hvor mange vi bør slippe inn hvert år. Til sammen 10.000 kvoteflyktninger, asylsøkere og mennesker som kommer hit gjennom familiegjenforening, klarer vi det? Her er vil det garantert være uenighet både innad i Ap og mellom partiene. Spørsmålet er om utvalget vil vinne fram med at premissene for debatten er det samlede antall asylsøkere, kvoteflyktninger og familiegjenforening. Det er et opplegg for innstramning. For det er egentlig behovet, tilstrømningen av flyktninger, som skal styre hvor mange vi tar imot. Samtidig er erfaringen at når et land tar imot langt flere enn de er i stand til å integrere, oppstår det problemer. Sverige er et skrekkens eksempel. I Danmark strammes det kraftig inn.

Det kommer nye slag om innvandring. Ledelsen i Ap håper intenst at de skal klare å kompromisse seg videre uten å tape velgere.

Ved å fastsette et tall for hvor mange vi skal ta imot, bryter vi egentlig med den rettighetstenkningen som er lagt til grunn for innvandringspolitikken. Vi kan ikke lenger si at alle som har behov for beskyttelse, skal få det. Vi regner ikke med at det blir noe problem, fordi det kommer så få asylsøkere. Grensene til Europa er stengt, og i framtiden skal det bli enda vanskeligere å ta seg inn til EU. Det siste er at EU skal opprette en hær som skal vokte grensene. De som forsøker å ta seg over Middelhavet skal sendes tilbake dit de kom fra.

– La oss være ærlige. Det er mange fine ord og alle snakker om rettigheter og konvensjoner, men Geneve-konvensjonen fungerer ikke lenger. Grensene er stengt, uttalte Thorbjørn Jagland, generalsekretær i Europarådet, på et seminar om migrasjon som PRIO arrangerte nylig.

Så lenge grensene i praksis er stengt, skulle en tro innvandring ikke trenger å være et spørsmål som splitter like sterkt som tidligere. Det vil det nok være. Det vil Sylvi Listhaug sørge for. Masud Gharahkhani, og ledelsen i Ap, er opptatt av at Frp ikke skal kapre velgere fordi Ap blir opplevd som for liberale i innvandringspolitikken. I Sverige har nettopp det skjedd at mange har forlatt Sosialdemokratene til fordel for Sverigedemokratene. Det kommer nye slag om innvandring. Ledelsen i Ap håper intenst at de skal klare å kompromisse seg videre uten å tape velgere.