Omkamp om Malkenes-refs

Aps nestleder, Hadia Tajik, skrev søndag et utmerket innlegg i Aftenposten der hun peker på behovet for kritikk i offentlig sektor. Det er ved at kritikere og varslere står fram vi får mulighet til å ta fatt i det som ikke er bra nok, hevder hun. Det oser av 1. mai av innlegget når hun skriver «arbeidsfolk må tørre å si ifra. Da gjør de oss alle en tjeneste».

«Så denne er til deg, Simon Malkenes, og til alle arbeidsfolk som har noe på hjertet: Snakk så fasadene brister og virkeligheten blir stående naken igjen», avslutter hun.

Det kan hun si. Malkenes betaler prisen for den loven politikerne har vedtatt. Opplæringsloven §9A-5 slår fast at lærere ikke skal krenke elever. Hva en krenkelse er, er ikke objektivt beskrevet. Det er elevens følelse som er avgjørende. Om en elev opplever seg krenket, har ledelsen ved skolen en plikt til å undersøke saken. Rektor skal melde saken til sine overordnede og gi beskjed om at saken blir undersøkt.

Eleven som opplever seg krenket, betraktes som en varsler. Vedkommende har rett til å forbli anonym og en skal få melding om hvilken konklusjon som blir trukket.

Etter at lektor Simon Malkenes ved Ulsrud Videregående skole 5. mars ga en beskrivelse av hvordan han opplevde klassesituasjonene på Dagsnytt 18, hevdet flere elever at de var blitt krenket av hans omtale. Malkenes måtte forklare seg i tre møter med skolens ledelse uten at han visste hvem som mente han hadde krenket dem. Han betegner selv den behandling han har fått som en Kafka-prosess.

Mediene skrev at det var blitt reist personalsak mot ham. 21 kolleger ved skolen rykket ut med en støtteerklæring. Ingen i skoleledelsen sier et knyst om saken fordi den er definert som en personalsak. Før helgen avsluttet rektor saken ved å gi ham en «tilrettevisning» for at han har krenket elever og pålegger ham å sørge for sitatssjekk om han skal uttale seg til mediene.

Rektor David Dunlop legger seg ikke uventet på Astrid Søgnens linje. Hun har uttalt at lærere ikke skal ytre seg på en måte som gjøre at elever opplever seg krenket.

Dunlop har fått kritikk for å forsøke å styre hvordan Malkenes, som for tiden er sykemeldt, skal ytre seg i framtiden. Det har ikke arbeidsgiver noe med, mener blant annet juristen Anine Kierulf.

Det skal være nulltoleranse for litt av hvert for tiden. Politikerne vil ikke ha noe av at lærere krenker elever. Derfor har de vedtatt en «mobbelov» som gir skoleledelsen plikt til å gripe inn med en gang en elev opplever seg krenket av en lærer. Utdanningsdirektøren i Oslo, Astrid Søgnen, mener de ikke foretar seg noe annet enn å følge opp det politikerne har vedtatt. Så langt i dette skoleåret er 60 lærere blitt «gransket» etter påstand om krenkelser eller ikke-akseptabel adferd mot elever.

Behandlingen av Malkenes synes å være i tråd med det Stortinget ha vedtatt. Siden Tajik gir en så pass uforbeholden støtte til Malkenes, bør hun ta initiativet til å endre loven. Den nye mobbeloven fører til at lærere ikke vil ta den belastningen det er å si ifra. De tilpasser seg og lar være å bruke sin ytringsfrihet. Det blir mindre åpenhet og mer lojalitet. Makt er flyttet fra lærer til elev. Det er konsekvensen av det politikerne har vedtatt.

Det skal være nulltoleranse for litt av hvert for tiden. Politikerne vil ikke ha noe av at lærere krenker elever

Det skjer rett som det er at politikerne ikke overskuer konsekvensene av det de vedtar. Da «mobbeloven» var til behandling var det ingen som ville være brems i en utvikling der elevers følelser i økende grad blir premissleverandør i anklager mot en lærer.

Det bor en liten kriger i byråd Inga Marte Thorkildsen. Da saken ble kjent, kjørte hun som politikere flest på to spor. «Som skolebyråd er jeg både opptatt av ytringsfrihetens kår, og elevenes rett til å slippe krenkelser», skrev hun i Aftenposten 17. april. Det er som å høre Hadia Tajik.

Thorkildsen kunne stoppet der, på det prinsipielle nivå og sagt at hun som byråd ikke kan gå inn i den enkelte sak. Det spørs om hun hadde kommet unne med det. Thorkildsen gjør ikke et forsøk på det en gang. Hun legger seg på kollisjonskurs med direktør Astrid Søgnen når det blir kjent at Makenes har fått en reprimande.

Inga Marte Torkildsen kan ikke leve med den behandlingen Malkenes har fått

«På prinsipielt grunnlag hører begrensninger i ytringsfrihet, herunder krav om sitatsjekk, overhodet ikke hjemme i den åpenhetskulturen vi skal bygge i Oslo-skolen, sier Thorkildsen til Aftenposten og varsler at hun vil gå se nærmere på saken mot Malkenes

– Jeg har ikke sett skolens referater fra denne prosessen, men hvis dette stemmer i denne saken, må kravet trekkes, mener hun.

Inga Marte Torkildsen kan ikke leve med den behandlingen Malkenes har fått. Den er i strid med den åpenhet og tillitsbaserte ledelses som byrådet vil basere seg på. Derfor går det mot en «tilrettevisning» av Astrid Søgnen og hennes hær av rektorer. Det Stortinget har vedtatt, er det imidlertid ikke gitt en byråd å tolke fritt. Det er ikke utenkelig at Søgnen vil hevde at det er hun som tolker Opplæringsloven §9A-5 rett og at Torkildsen tar feil.