Nakketak på velferdsprofittører

Jonas Gahr Støre sa i forrige uke at «våre kommunepolitikere skal stoppe kommersialiseringen av velferden».  Han mener alt som kan sies å falle inn under «grunnleggende velferdstjenester» ikke skal settes bort til private aktører. Det betyr at det offentlige selv bør overta og utføre tjenester som renovasjon, renhold og kjøkkentjenester i det offentlige.

Det fikk finansminister Siv Jensen til på bruke ord som «sinnsykt» og «galskap» da VG ba henne om en kommentar.

– Det Støre sier, er at kommunene i fremtiden skal ha monopol på kommunale tjenester. Han vil altså fjerne all valgfrihet og det mangfoldet som samspillet mellom kommunene og private aktører utgjør, sier Jensen til VG. Det blir temperatur i neste års valgkamp, tydeligvis.

Støre er ikke imponert over det han ser. – Vi har hatt flere konkurser innen reholdsbransjen. En rekke kommuner har tatt over denne oppgaven selv. Det er avdekket at selskaper tjener hundrevis av millioner på drift av barnehager. Staten har gått glipp av millioner i arbeidsgiveravgift ved at Aleris har satset på selvstendig næringsdrivende framfor fast ansatte. Det er videre avdekket omfattende brudd på Arbeidsmiljøloven. Jevnt over har ansatte i private firma som lever av å utføre oppdrag for det offentlige dårligere pensjon og dårligere arbeidsbetingelser enn ansatte i offentlig sektor, sier han.

Regjeringen ser problemet. De skal nedsette et utvalg som skal utrede og gjennomgå regelverk og rammer for private som leverer tjenester til det offentlige. Støre vil ikke vente. Han tror ikke det er mulig å finne regler som forhindrer at private stikker av med store gevinster. Han vil heller at det offentlige gjør jobben selv framfor å betale andre.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen sier til Dagens Næringsliv i dag at Ap er i ferd med å ta et langt skritt mot venstre og at de skaper usikkerhet om hvor de står når det gjelder privat verdiskaping.

– Det du ser i Ap nå, er at de er på full fart bort fra «skape og dele», men står bare igjen med «dele» uten å «skape» først, sier Isaksen. Det er for enkelt å bruke dette som et bevis for at Ap ikke lenger forstår seg på verdiskaping.

De siste tiårene har det vært en utbredt oppfatning at det er mye det offentlige kan spare på å sette ut tjenester til private aktører. Det er det nok på en del områder. Det offentlige er dessuten ikke i stand til å gjøre alt selv. En ville ikke klart å nå målet om full barnehagedekning for eksempel dersom ikke ideelle og private aktører hadde bidratt. Disse aktørene bidrar dessuten med nyskaping innen de sektorer de er engasjert.

Det bør heller ikke være et mål at det offentlige skal sette bort mest mulig fordi det er mest lønnsomt

Det kan derfor ikke være et mål at det offentlige ikke skal sette bort noen tjenester. Det bør heller ikke være et mål at det offentlige skal sette bort mest mulig fordi det er mest lønnsomt. Det er slett ikke sikkert det er mest lønnsomt, når en også regner med kommunenes kostander med kontroll og oppfølging.

Dagens anbudsregime har bidratt til at det offentlige har mistet kontrollen over utviklingen. Private aktører har sett et marked åpne seg og har organisert seg nasjonalt, for ikke å si internasjonalt. Det lokale vaskebyrået eller entreprenøren som tidligere kunne kjøre søppel, når ikke fram i konkurranse med de nasjonale storselskapene. Konkurranseutsettingen inviterer ikke til gründerskap lenger. Det er blitt en arena for store og sterke selskaper med søkkrike eiere. «Velferdsprofittører» er et dekkende begrep for flere av aktørene, men ikke for alle.

De ideelle aktørene taper også i konkurransen med de store, kommersielle aktørene. Regjeringen har åpnet for at det kan legges ut anbud der kun ideelle aktører kan delta. I Oslo settes nå driften at Ammerudlunden sykehjem ut på anbud forbeholdt ideelle. Om dette blir en suksess, er ikke godt å si. Helle Gjetrang, direktør for Diakonhjemmet omsorg som ønsker å få flere oppdrag i Oslo, sier til Vårt Land at stor uvisshet gjør det vanskelig å satse langsiktig. Det går for mye tid med til å lage utredninger og anbud uten at en har trygghet for at en kan regne med flere oppdrag fra kommunen. Det må en ha for å kunne bygge opp en organisasjon og få synergi mellom flere virksomheter.

Det kan ikke være et mål å innføre et velferdsmonopol som erstatning for velferdsprofittører. Så enkel er ikke verden

De private aktørene er klar over at de er avhengige av politisk velvilje for å kunne få utføre oppgaver for kommunene. Det siste året har andelen konsulenter inne psykisk helsevern gått ned fra 38 til 22 posent, viser tall fra NHO.

Anne Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel, sier til Klassekampen at bransjen selv har redusert konsulentbruken, men at målet ikke er nullvisjon for konsulentbruk.

– Mange arbeidstakere ønsker denne tilknytningen, og det gir en verdifull fleksibilitet som er viktig for tilbudet til brukerne, sier hun.

Det er ingen grunn til på å tvile på at det er som Kaltenborn sier. Noen arbeidstakere vil styre sin egen tid og jobbe mye når det passer dem. Den slags er det ikke enkelt å få til i offentlig sektor. Virksomheten som driver kan være tjent med den fleksibiliteten konsulenter representeres.

Dette kan en løse ved å lage regler om at konsulentbruken ikke skal utgjøre med enn 15 prosent, for eksempel.

Ap har tidligere hatt et avslappet forhold til at ikke det offentlige selv skal utføre alt de har ansvar for. Etter at de har ryddet opp her og der, bør de vende tilbake til denne posisjonen. Det kan ikke være et mål å innføre et velferdsmonopol som erstatning for velferdsprofittører. Så enkel er ikke verden.