Misvisende om løgn

Fellesforbundet leder Jørn Eggum dundrer løs mot Frp etter helgens landsmøte. Han protesterer mot Siv Jensens påstand i Aftenposten om at det er Frp som er arbeidernes parti i dag og at toppledelsen i LO er mer opptatt av partipolitikk enn av arbeidernes interesser.

Ifølge Eggum er «forskjellene mellom arbeid og kapital vesentlig endret til arbeidsgivernes fordel» under den blåblå regjeringen. Han mener Frps politikk ikke fører mer kapital inn i norsk industri, men til mer forbruk hos kapitalistene her hjemme. Derfor er Frp arbeidsgivernes og kapitalistenes parti.

– Frp fører én politikk i regjering, én i Stortinget og én i det offentlige rom. Jensen sier hun gir generelle skattelettelser. Men samlet sett har ikke vanlige arbeidsfolk fått det. Et medlem hos oss i bygg og anlegg, som er med å bygge Norge, har fått mindre å rutte med under det borgerlige styret når vi samlet sett ser på avgiftsøkninger, skattelettelser og hva vanlige arbeidsfolk kan trekke fra i selvangivelsen. Det kan vi dokumentere, sier Eggum til Aftenposten.

For liksom å få skikkelig trøkk i argumentasjonen – det er neppe noen annen grunn – legger Eggum til at «Siv Jensen er en notorisk løgner». Det er dette som er tittelen i Aftenposten. Dermed blir dette primært et angrep på Siv Jensen som person og ikke et angrep på Frps politikk.

Å hevde offentlig at noen er en notorisk løgner, innebærer å felle en moralsk dom over vedkommende. Eggum sier i realiteten at Siv Jensen ikke holder den etiske standarden som vi må kunne kreve av en politiker. Han plasserer henne i bås med Donald Trump. Å hevde at Trump er en løgner, ser det ut til å være dekning for. Det er levert bøttevis av bevis for at han snakker mot bedre vitende.

Skal Ap komme seg opp av den grøfta de har havnet i, må de ha fokus på politikk og ikke forkludre sitt politiske budskap med personangrep som setter politikken i skyggen.

Siv Jensen opererer i en annen klasse. Hun er skarp i sin retorikk, og Eggum kan selvsagt si at det ikke er sant at toppledelsen i LO er mer opptatt av partipolitikk enn av arbeiderne interesser. Det er når Eggum tar i bruk «notorisk løgner» han fører debatten inn på en annen arena. Her blir det skittentøyvask framfor politisk debatt.

Det er mulig Eggum mener det fungerer til innvortes bruk å utpeke Jensen som en notorisk løgner. Men hvis målet er en debatt om Frps skatte og avgiftspolitikk, har han endt opp i en blindvei. Eggums gode poenger som er det vel verd å diskutere, men han risikerer å ende opp i krangling om Siv Jensen er en løgner eller ikke.  

Den slags retorikk Eggum slår rundt seg med, vinner ikke Ap flere velgere på. Aps harde utfall mot Sylvi Listhaug har for eksempel bidratt til at Frp har gått fram på meningsmålingene. De har fått flere tusen nye medlemmer og Listhaug er mer populær enn noen sinne.

Skal Ap komme seg opp av den grøfta de har havnet i, må de ha fokus på politikk og ikke forkludre sitt politiske budskap med personangrep som setter politikken i skyggen. Ap og LO må innta tydelige standpunkter, og gjerne velge en tøff retorikk, men hele tiden sørge for at det er politikken, ikke personer som er i fokus.

Jørn Eggum er ikke alene om å ende opp i en retorisk blindvei. Politikerne og mediene elsker personfokus for tiden. Påstander om at noen har sagt eller gjort noe galt, gir lett tilgang mediene. Politisk debatt sauses i økende grad sammen med moralisme.

Det er grunn til på minne om det åttende bud «Du skal ikke lyve». Dette budet skal beskytte fellesskapet. Uten fakta og sannhet som gjør at vi kan ha tillit til hverandre, smuldrer et fellesskap opp, enten det er snakk om en gruppering eller en nasjon.   

At Eggum har brennende lyst til å avsløre og tilbakeviser Siv Jensens påstander, er ikke det ikke vanskelig å forstå. Han viser hvordan det skal gjøres ved å peke på at oppslutningen om Frp synker som en stein i egne kretser. Frp lå over 20 prosent tidlig på 2000-tallet, men nå ligger de på rundt 10 prosent.

Han mener det skyldes større arbeidsledighet og færre i arbeid, kommersialisering av attføringsbransjen, kutt i lønnsgarantiordningen, kutt i arbeidsløshetstrygden, lengre ventetid for å få dagpenger, skatt på sluttvederlag og avkortning i trygdeytelser, ønske om kutt i sykepengene, økt skatt for pendlere, svekket fagforeningsfradrag, økte avgifter, generell adgang til midlertidige ansettelser, økt grenser for nattarbeid og fjerning kollektiv søksmålsrett.

Det er mer enn nok politikk å diskutere. Om Eggum blir moralsk oppskjørtet, bør han la det ligge og heller kjøre fram alternativ politikk til det Frp står for.