Mislykket konkurranse

De siste tiårene har politikerne trodd at vi får bedre drosjetjenester og lavere priser om vi åpner for mer konkurranse og flere aktører. Det stikk motsatte har skjedd. I Dagen Næringsliv i dag tar konkurransedirektør Lars Sørgard dette inn over seg. Han sier rett ut at utviklingen går i gal retning. For 10 år siden var det 38 prosent tomkjøring i alle landets drosjer. Nå er gjennomsnittet økt til 47 prosent ifølge SSB. I Oslo er det hele 53 prosent tomkjøring. Prisene har skutt været. Konkurransen fungerer ikke. Tjenestene er så elendige at Oslo Universitetssykehus ikke lenger kan basere seg på at drosjene dekker deres transportbehov. Drosjesjåfører dukker ikke opp når de skal, fordi de har fått et feitere oppdrag.

Tomkjøring er sløsing med ressurser. Redusert tomkjøring gir lavere kostander og mindre utslipp av klimagasser. Sørgard innser at det er slik.  Men hva vil han gjøre for å løse problemene?

Sørgård er som en snekker som er fenomenalt god med hammeren og mener det meste kan fikses med den. Han vil ha bedre og mer konkurranse. Sørgards medisin heter Uber, drosjeselskapet som er forbudt i flere land eller som har trukket seg ut av flere land fordi myndighetene ikke vil lempe på regelverket. Uber er sosial dumping satt i system. Her er ikke sjåførene fast ansatt og de konkurrerer med hverandre om oppdragene. Den som legger seg lavt i pris, får flere oppdrag enn den som tar seg mer betalt. Sjåførene bestemmer selv når de vil kjøre. Og garantert overskudd på nærmere 20 prosent av omsetningen forsvinner ut av landet. Det blir neppe mer enn småpenger Uber betaler i skatt.

Lars Sørgård er fanget i konkurranselogikken. Han forskriver mer av den medisinen pasienten er blitt sykere av

– Nye aktører kan gi en helt annet dynamikk i markedet og bryte den onde sirkelen med høye priser og i neste omgang mer sløsing, skriver Sørgård. Om Sørgård får ønsket sitt oppfylt, vil det ikke bli mangel på dynamikk. Det han foreslår er dynamitt. Dagens drosjenæring vil blir sprengt. Drosjesjåførene vil endre opp som løsarbeidere, og de fleste av dem vil tjene dårlig. Drosjenæringen blir en spydspiss for en utvikling på arbeidsmarkedet som vi ikke ønsker.

Politikerne bør dessuten gjøre det de kan for å hindre at det globale selskapet får sugd ut verdier fra det norske markedet som det ikke en gang betales skatt av. Det i seg selv er en grunn for å legge hindringer i veien for Uber.

Jernbanen er i ferd med å bli konkurranseutsatt. For at det ikke skal gå like galt der som i drosjenæringen, skjer det med en sterk styring fra myndighetenes side. Det gis konsesjoner på strekninger. De som vinner anbudet får ikke kjøre når det passer dem. Billettsystemet styres sentralt. De skal ikke en gang eie togene selv. De som vil kjøre togene, skal stille med personell og service. Det er det hele.                           

Skal en hindre tomkjøring, høye utslipp og skyhøye priser, må det et tilsvarende system til for drosjenæringen. På kommune eller regionnivå, må det være en sentral bestiller som slipper innpå så mange drosjer som det er behov for i ulike perioder. Prisen fastsettes også av den regionale aktøren som bør være et offentlig eid selskap. Private eier drosjene. Noen selskaper vil ha få ansatte, andre godt over hundre. Det bør utvikles en app som fungerer omtrent som appen til Uber.

Uber er definitivt ingen reddende engel for en feilslått politikk på drosjeområdet

Problemet i dag er at det er for mange selskaper som konkurrerer med hverandre. Det skjer ingen koordinering. Drosjene blir stående tomme nær sagt halve tiden. Kostnaden veltes over på kundene Derfor trenger vi en modell som gir konkurranse på drosjenivå, ikke på overordnet driftsnivå.

Konkurransetilsynet og politikerne har altså tatt feil. De har oppnådd det stikk motsatte av hva de ønsket på drosjeområdet. Selvsagt er det pinlig. Men det viktigste er at vi lærer noe av det. Det vi skal lære er at økt konkurranse som regel er et godt svar, men at det også finnes områder der konkurranse gjør vondt verre. Lars Sørgård er fanget i konkurranselogikken. Han forskriver mer av den medisinen pasienten er blitt sykere av. Mer konkurranse i drosjenæringen er feildiagnostisering. Å rope på Uber er å be om en katastrofe for en del av norsk arbeidsliv.

Det er nok en bitter pille å svelge for Konkurransetilsynet at den tradisjonelle konkurransetroen må legges på hylla og at det offentlige må ta det overordnede driftsansvaret for drosjebransjen. Men når konkurransen ikke fungerer i en bransje, går det ikke an å bestille mer av den. Uber er definitivt ingen reddende engel for en feilslått politikk på drosjeområdet.