#Metoo, moralisme og grafsing

Alle medaljer har en bakside. #Metoo-medaljens bakside er at pressen flytter grenser for å kunne grafse i private forhold, at en ilter moralisme har fått vind i seilene og at partier og organisasjoner må utvikle et sanksjonssystem for å håndtere uakseptabel oppførsel som ikke er straffbart.

I mange år har mediene kjent til at Trine Skei Grande hadde sex med en gutt på 17 år under et bryllup i Trøndelag. Det vakte oppstyr, men det var frivillig, så det var ikke noe å skrive om. Pressen skriver ikke om folks sexliv. En politiker kan være utro etter noter. Pressen lar det ligge. Slik har det i alle fall vært. Slik det er for tiden, kan det imidlertid skje at pressen skriver om en politiker høyt på strå som bryter en kvinnes intimitetsgrenser, vel og merke dersom kvinnen varsler om det til partiet.

Helge Lurås i Resett.no mente det hadde blitt et oppstyr uten like dersom en godt mannlig politiker hadde hatt frivillig sex med en 17 åring på en åker i forbindelse med et bryllup. Etter at Skei Grande er blitt statsråd hevder han hennes historie representerer en sikkerhetsrisiko. Derfor skrev Resett det de kjente til. Saken tok av i sosiale medier. Trine Skei Grande måtte informere Erna Solberg i innspurten i forhandlingene om en ny regjering. For å få satt en stopper for spekulasjoner og omtale, lot hun seg intervjue i Aftenposten. Dermed kunne alle mediene dekke saken, for nå hadde Skei Grande selv gitt sin versjon. Og dermed ville mannen som nå er 26 år, gi sin versjon. Han er opptatt av at det ikke var «han som begynte». Erna Solberg har endatil snakket med ham.

En annen kvinne som var til stede på festen, reagerte på det som skjedde. Nå har også hun gitt sin versjon av saken til statsministeren og sørget for at VG er blitt orientert. Hun kan fortelle at det ikke var mannen som «hoppet på» Grande.

– Jeg synes rett og slett det ikke går an for en politiker å oppføre seg slik hun gjorde. Selv om det var frivillig, var det hun som var den erfarne, voksne gjesten. Og når du ser hvordan hun oppførte seg den kvelden, så synes jeg det er etisk uforsvarlig. Jeg synes at det ville være på sin plass at hun går i seg selv og får kommunisert ut en korrekt, sann versjon av hendelsen. Jeg synes hun skylder hele festen en stor unnskyldning, sier hun.

Denne og andre #metoo-saker går som varme hveteboller på sosiale medier

Ni år etter kommer altså kravet om unnskyldning fra en som var til stede, neppe som øyevitne.

Denne og andre #metoo-saker går som varme hveteboller på sosiale medier. De er båret fram av en moralisme som slår ut i dømmesyke og intoleranse.

Lurås henger seg på med påstander om at Skei Grande ikke har gitt Erna Solberg riktig informasjon. Lurås hevder det var Skei Grande som ville har sex med 17-åringen. Altså har hun løyet til statsministeren. «Hun har malt seg inn i et hjørne av løgn og offerrolle, er det bare ett sannsynlig utfall. Hun kommer til å få sparken om hun da ikke trekker seg frivillig», skriver profeten Lurås.

Erna Solberg vil ikke kommentere saken. VG burde også ha latt den ligge. VG bør avstå fra å grafse i Trine Skei Grandes privatliv.

De politiske partiene har fått om lag 50 #metoo-varsler. Det er sjelden at de to som er involverte har samme oppfatning av hva som har skjedd. Da må de velge hvem de tror mest på og trekke en konklusjon.

Problemet for de politiske partiene er at de selv må definere hva som er seksuell trakassering, eventuelt gradere det. Høyres generalsekretær John Ragnar Aarset har sagt til Aftenposten at avhengig av hvor alvorlige forhold det er snakk om, kan det komme sanksjoner som strekker seg fra en advarsel, til å bli bedt om å holde seg borte fra et arrangement, holde seg unna alkohol, til tap av verv og posisjoner eller suspensjon. De politiske partiene har bestemmelser om at de kan ekskludere medlemmer. Det er uhyre sjelden det skjer.

For at den «straffen» partiet ilegger noen skal ha legitimitet, må den framstå som rettferdig. De som er satt til å trekke konsekvenser av brudd på partiets retningslinjer, vil fort ha behov for å konkretisere hvor grensene skal gå for ulike «straffetiltak». Det utvikler seg et eget «partilovverk» som enten blir offisielt eller som de som skal dømme, legger til grunn.

Et annet problem er knyttet til personvern

Et annet problem er knyttet til personvern. Partiene kan ikke uten videre lage et arkiv der de registrerer varsler og hva de får vite om enkelte i den forbindelse. Dette er sensitivt materie som ikke skal sendes på mail og lagres på PCer rundt om.  

Ingen hadde sett for seg at partiene skulle utvikle et eget selvdømmesystem før #metoo-bølgen traff dem.  I forbindelse med varslene mot Trond Giske, er det skapt inntrykk av at Arbeiderpartiet har et omfattende regelverk mot seksuell trakassering. Det har de ikke. Her er det som står:

«Arbeiderpartiet ønsker en organisasjon der seksuell trakassering ikke forekommer. Som organisasjon har vi et ansvar både for å forebygge og hindre dette. Tillitsvalgte i Arbeiderpartiet må ikke utsette noen for seksuell trakassering, og har selv ansvar for at denne regelen blir fulgt». Videre heter det: 

• Tillitsvalgte som blir kontaktet om uønsket seksuell oppmerksomhet må ta alle slike henvendelser alvorlig.
• Dersom en tillitsvalgt får kjennskap til at seksuell trakassering forekommer i organisasjonen eller på arrangementer i regi av organisasjonen, må den tillitsvalgte forsøke å hindre at dette fortsetter.
• Den som har vært utsatt for seksuelle overgrep bør motiveres til å anmelde saken. Den bør også sikres støttepersoner i organisasjonen.
• Oppfølging av slike saker må i første rekke ta hensyn til dem som hevder å være utsatt for overgrep. Overgrepsofferet er den svake part, men den som hevdes å være overgriper bør også sikres støttepersoner.
• Det er rettsvesenet som har ansvar for å avgjøre om eventuelle saker om seksuelle overgrep er i strid med norsk lov. Dette ansvaret skal ikke organisasjonen ta.

Seksuell trakassering er ikke definert, og det står ikke noe om sanksjoner eller tap av tillit. Det står at seksuelle overgrep bør anmeldes. Seksuell trakassering skal partiet slå ned på, muligens i påvente av et nytt «lavterskeltilbud» for den slags. Om de etter hvert også vil slå ned på andre former for uetisk oppførsel, har de ikke sagt noe om.