Krisedramatikk i KrF-regi

Det politiske liv tørket inn i sommervarmen. I går kom regnet, og med det våknet også KrF til liv. De serverer intet mindre enn en mulig regjeringskrise i Klassekampen i dag. «KrF vil vurdere mistillit», heter det på forsiden av avisen. Bakgrunnen er Riksrevisjonens påpekning av at regjeringen ikke har sørget for å sikre viktige eiendommer og installasjoner slik Sikkerhetsloven foreskriver og slik Stortinget har vedtatt.

Når det gjelder Stortingets vedtak, er det ikke slik at regjeringen har tre forsøk på å få gjort det Stortinget bestemmer. Slik må det bli denne gang, om regjeringen i det hele «får det til». Regjeringen vet at de skal sikre bygninger og vitale installasjoner mot terror. Det har gått noen år siden 22 juli 2011. På syv år burde de fått gjort jobben. Men i 2016 fastslo Riksrevisjonene at det hadde regjeringen aldeles ikke. Det var mye som ikke var sikret mot terror slik Stortinget hadde forutsatt. Det lå krise i luften, for manglende sikring av terror er ikke noe å kimse av. Saken ble enda mer pikant ved at regjeringen hemmeligstemplet deler av rapporten. Regjeringen sa de gjorde det av sikkerhetsmessige grunner. Den gikk ikke opposisjonen på. Hemmeligstemplingen ble sett på som førsøk på å skjerme seg mot kritikk.

Det lå krise i luften, for manglende sikring av terror er ikke noe å kimse av

Etter høring og møter i Kontroll- og konstiusjonskomiteen måtte det bli kritikk, men ikke «sterk kritikk», slik KrF ville ha. Venstre mente det holdt med «kritikk», og de ville ikke ha et «daddelvedtak», og i alle fall ikke mistillit.

KrF er først ute med å lade kanonene for en reprise av saken fra 2016. KrFs mann i «Koko-komiteen», Hans Fredrik Grøvan, deltok under behandlingen i 2016. Da ville han ha «sterk kritikk». Denne gangen vinner han nok fram, for det holder å få de rødgrønne med seg. De er klare som egg for et hardkjør mot regjeringen. «Sterk kritikk» er nok det mildeste de ser for seg. Vi må regne med at de fremmer mistillit, blant annet for å gjøre livet vanskeligere for KrF.

Hans Fredrik Grøvan er med på litt temperatur og dramatikk tidlig på høstparten. 27. august skal det være høring i Stortinget. Før den er unnagjort, vil ikke Grøvan konkludere. Det kan jo være at regjeringen har en tynn, men likevel god nok forklaring til å overleve. Grøvan fremstiller seg som en tøffing. Han er rede til å felle regjeringen, sier han, men legger til at KrF ikke er på regjeringsjakt.

Det er gammelt nytt. Først skal Knut Arild Hareide gi ut en bok som alle i KrF bør lese. Deretter skal KrF bestemme seg for om de skal høre til Erna Solbergs eller Jonas Gahr Støres flokk. Et sted midt imellom skal visst også være en mulighet.

Grøvan gir inntrykk av at han tenker sak, ikke strategi.

– Vi er ikke på jakt etter å felle regjeringen. Sakens alvorsgrad får bestemme. Men dette er en alvorlig og viktig sak for alle partiene på Stortinget, også KrF. Så får vi stille spørsmål og vurdere svarene vi får, før vi konkluderer med om vi skal støtte noe mer alvorlig enn kritikk, sier han til Klassekampen.

Det blir en høring med full pakke. Både statsministeren, forsvarsministeren og justisministeren er kalt inn på teppet for å svare på hvorfor regjeringen ikke gjør som Stortinget har bedt om og om de faktisk har feilinformert Stortinget. Det siste er ikke minst viktig, for Grøvan.

Erna Solberg må avklare hvordan regjeringen skal møte kritikken som er på vei. Skal de legge seg flate og love bot og bedring? Da kan de håpe på at KrF viser nåde og barmhjertighet. Riksrevisjonen er ikke ufeilbarlig, selv om riksrevisor Per Kristian Foss fremstiller det slik. Skal regjeringen si at Riksrevisjonen overdriver og at det ikke er grunnlag for å konkludere som de gjør? Eller skal de si at Stortinget har vedtatt et sikkerhetsnivå som er urealistisk? At det vil koste for mange milliarder å sikre oss slik Stortinget forventer.

Det er ikke enkelt å se for seg at KrF skal redde regjeringen fra mistillit i oktober og felle den på budsjettet i november

KrFs overordene strategi for tiden er å være et støtteparti for regjeringen. Det burde tilsi at partiet nøyde seg med kritikk. Det er når opposisjonen er klar til å overta regjeringsmakten, en regjering blir møtt med mistillit. Det burde tilsi at Grøvan raslet noe mer forsiktig med sablene. Det er nok av de i KrF som får pustebesvær av tanken på at KrF skal avsette Erna Solberg og innsette Jonas Gahr Støre.  Derfor kan vi regne med at Grøvan bare bedriver prat.

Det finnes selvsagt en mulighet for at KrF vil bruke denne saken for å kvitte seg med Solberg selv om det ikke er en god sak for KrF. Vil de skifte side, burde de funnet noe som kan likne en hjertesak å bryte på. «Objektsikring mot terror» skaper ikke bevegelse i en eneste hjerterot i KrF.

Knut Arild Hareides problem er at det ser ut til at han ikke klarer å samle KrF om et vedtak om å bryte med de borgerlige. Vil han bryte, må han gripe den anledningen som kommer flytende på ei fjøl. Det er mulig å gjøre saken om manglene terrorsikring så alvorlig at KrF finner ut at de må stemme for mistillit. De andre opposisjonspartiene kan komme til å kjøre så hard mot regjeringen i denne saken, at KrF vil ende opp som regjeringens frelser på permanent basis denne perioden om de ikke slår følge med opposisjonen. Det er ikke enkelt å se for seg at KrF skal redde regjeringen fra mistillit i oktober og felle den på budsjettet i november.