Krav uten finansiering
KrF mener de vant en stor seier i høst da de fikk gjennomslag for en lærernorm. Problemet er at det ennå ikke er klart hvordan denne reformen skal finansieres. Det er imidlertid ikke snakk om å vente med gjennomføring til finansieringen er på plass. Bestemmelsen om hvor mange elever det skal være per lærer, skal gjelde fra høsten av. KrF setter sin lit til at det blir satt av penger i revidert budsjett. En annen sak er at denne reformen kan slå feilt ut, fordi det er mangel på kvalifiserte lærere. Og verre skal det bli når studiet forlenges og det står studieplasser tomme fordi kravet om fire i matte fører til at mange som gjerne vil bli lærer, ikke får bli det.
Regjeringen vil stille krav om at det i barnehagen skal være minst en voksen per tre barn under tre år og minimum en voksen per seks barn over tre år. Lovforslaget skal behandles før sommeren, og det skal etter planen tre i kraft 1. august 2018. Dette er politikk som står til stryk. Barnehagene får ikke en gang tid til en skikkelig rekrutteringsprosess før kravet skal gjelde. Barnehagelærere vokser like lite som lærere på trær. Det tar fort et halvt år fra beslutningen om å øke bemanningen fattes, til nye ansatte er på plass.
Dette er politikk som står til stryk. Barnehagene får ikke en gang tid til en skikkelig rekrutteringsprosess før kravet skal gjelde
Tanken er at finansiering først skal på plass fra august neste år. Et års tid må da barnehagene kunne ha flere ansatte uten at de får økte bevilgninger. Slik ser det ut til at flertallet på Stortinget vil tenke. Bjørnar Moxnes i Rødt representerer de klarsynte. Han vil innføre den nye bemanningsnormen samtidig som de statlige bevilgningene økes. Han frykter at små barnehager vil gå dukken eller bli kjøpt opp av de store kommersielle aktørene.
Denne frykten har også satt seg fast i KrF. De får klare meldinger om at små barnehager som drives av menigheter og kristne organisasjoner ikke vil klare seg om de må øke bemanningen med flere årsverk uten å få økte bevilgninger. KrF vil ha økt bemanning og en egen finansieringsordning for private barnehager i en overgangsperiode. Regjeringen legger opp til at barnehager som får økonomiske problemer, kan søke om å få utsatt fristen.
KrF bør legge seg på samme linje som Rødt. Hvis ikke kommer flere av de ideelle aktørene til å selge barnehagen de eier til en kommersiell aktør. De kan tjene godt på det. Ideelle aktører vil ikke orke å slite med økonomiske problemer om de skal drive barnehage. De ideelle aktørene strever over alt. De er på retur, til tross for at de overøses av politisk velvilje. Det ser ikke ut til at KrF kan gjøre noe med det.
I forrige uke vedtok regjeringen at eldre skal ha rett til å flytte inn på sykehjem dersom ektefelle eller samboer blir lagt inn. Hvor mye det vil koste, er det ingen som vet. Kommunene har begrenset med plasser. Regjeringen prioriterer altså at eldre som kan bo hjemme skal få plass framfor eldre som står på venteliste for å komme inn. Kommunene er ikke lovet økte bevilgninger. Det er ganske vanlig at det ikke følger penger med alle rettighetene politikerne deler ut. Problemene oppstår i kommunene, som ikke har ressurser til å gjøre alt de er lovpålagt.
Et helt annet eksempel: For to år siden vedtok Stortinget at TV2 i praksis (konsesjonen skulle riktignok lyses ut) skulle få statsstøtte for å drive allmennkringkasting og ha hovedkontor i Bergen. Det ble vedtatt utenom budsjettbehandlingen. 135 millioner kroner må graves fram fra Kulturdepartementets budsjett. TV2 er det politikerne har prioritert. Mediene for øvrig, som politikerne er så bekymret for, har ikke fått økte bevilgninger så langt. Nå forsøker Trine Skei Grande å få partiene på Stortinget med på et kompromiss når det gjelder finansiering av mediene. I denne saken har nok Siv Jensen passet på å gjøre det klart at det må bli snakk om en omfordeling av støtteordningene. Økte bevilgninger til mediene er det neppe plass til på budsjettet for neste år.
