Kompromiss-budsjettet

I det øyeblikk Siv Jensen gikk på talerstolen for presentere regjeringens forslag til statsbudsjett neste år, sendte KrFs nestleder og finanspolitiske talsperson, Kjell Ingolf Ropstad, ut en pressemelding der budsjettet ble betegnet som godt. KrF er spesielt glade for det regjeringen foreslår av nye tiltak for fattigdomsbekjempelse og økningen i bistanden. Han varsler at KrF vil øke støtten til barnefamiliene. Regjeringen legger ikke opp til å øke barnetrygden. KrF vil ventelig sørge for at den blir økt.

Det burde ikke være vanskelig for regjeringen å bli enige med KrF. Sannsynligvis blir det enklere i år enn tidligere fordi Venstre er med i regjeringen. De har sørget for at budsjettet allerede har fått en sterkere sentrumsprofil.

Det er ikke budsjettet som er avgjørende for om KrF velger å vrake Erna Solberg til fordel for Jonas Gahr Støre, men dete har betydning. Den borgerlige fløyen i KrF vil bruke regjeringens budsjettforslag som et argument for at KrF bør gå inn i Erna Solbergs regjering.

Erna Solberg og Siv Jensen vet at de er avhengig av å få støtte fra KrF. Derfor inneholder budsjettet heller ikke noe som provoserer dem.

Regjeringens forslag til budsjett utløser ingen jubel. Det tas ingen store grep, og legges ikke opp til kostnadskrevende reformer. Det er «de små skritts budsjett» Siv Jensen har lagt fram. De som vil ha større skritt, får trøste seg med at de skrittene som tas går i riktig retning.

Det er ikke budsjettet som er avgjørende for om KrF velger å vrake Erna Solberg til fordel for Jonas Gahr Støre

Det legges opp til at vi skal ta imot 3.000 kvoteflyktninger neste år. For ett år siden foreslo den daværende Høyre og Frp-regjeringen at Norge skulle ta imot 1.120 kvoteflyktninger i 2018. Etter forhandlinger med KrF og Venstre ble tallet oppjustert til 2.120. Venstre har vunnet fram med 880 flere kvoteflyktninger. Et skritt i riktig retning kan KrF si, samtidig som det er så få at Frp tåler det uten å lage bråk.

Regjeringen beholder prosentsatsen i formuesskatten, men vil øke bunnfradraget noe. Verdsettelsen av aksjer og driftsmidler kuttes fra 80 til 75 prosent. Et nytt lite skritt.

Innenfor eiendomsskatten utgjør det lille skrittet 2 promille. Regjeringen foreslår å senke taket for hvor mye eiendomsskatt kommunene kan kreve fra 7 til 5 promille av eiendommens verdi.

Selskapsskatten reduseres med ett prosentpoeng, til 22 prosent.

Sukkeravgiften settes ned for sjokolade og sukkervarer, men den beholdes for saft og brus. Det åpnes imidlertid for en drøfting med bransjen for å finne ordninger som gjør at avgiften i sterkere grad rammer kun produkter som er helsemessig belastende.

Det tas ingen store grep for å bekjempe klimautslipp. Venstre har ikke vunnet fram med en økning av bilavgiftene. Grunnen er at den nye måten å beregne utslipp på ikke kan iverksettes ved årsskiftet. Dermed skyves uenigheten mellom Frp og Venstre et år fram i tid.

Regjeringen vil bruke 231,2 milliarder oljekroner neste år. Det er en økning på 4,5 milliarder kroner fra 2018. Oljepengebruken tilsvarer 2,7 prosent av inntektene i oljefondet, noe som ligger godt under handlingsregelens bestemmelse om å bruke maksimalt 3 prosent av fondets inntekter. Økningen i bruken av oljepenger er mindre enn i de siste årenes budsjetter.