Kampen mot teknologigigantene
Digitaliseringen gir uante nye muligheter. Samtidig er faren overhengende for at vi havner i lomma på amerikanske teknologigiganter som politikerne ikke klarer å styre. EU er i gang med en ny kamp mot de mektige globale IT-aktørene. Denne gangen for å sikre opphavsretten.
De folkevalgte i EU er bitt utsatt for voldsomt press de siste ukene i form av tusener på tusener av eposter og et stort antall telefonoppringninger. I tillegg er egne kampanjesider satt opp på nettet. Det kan se ut som folkelig aktivisme. I virkeligheten er det de amerikanske teknologigigantene som engasjerer seg kraftig for å hindre at EU vedtar nye regler om opphavsrett. En viktig avstemning i EU-parlamentet finner sted i dag.
Den tyske kristendemokraten Axel Voss har vært saksordfører for forslaget. Han forteller at han personlig har mottatt mer enn 60.000 eposter bare de siste to ukene, alle med det samme autogenererte innholdet. Han hevder kampanjen preges av feiloppfatninger og villedende argumenter. Noen politikere ser ut til å ha kommet i tvil.
Katastrofen er ikke større enn at de som basere seg på rettighetsbelagt innhold må slutte med det
EDiMA, en bransjeorganisasjon som representerer selskaper som Amazon, Apple, Facebook, Google og Twitter, hevder de nye reglene vil «ødelegge internett» og få katastrofale konsekvenser for Europa. Katastrofen er ikke større enn at de som basere seg på rettighetsbelagt innhold må slutte med det. En forretningsidé om å snylte på det andre produserer er ikke liv laga lenger.
Ifølge NTB står striden om artikkel 11 og 13. Artikkel 11 skal sikre beskyttelse av opphavsretten til nyheter som publiseres på nettet, mens artikkel 13 gir plattformer som Facebook og YouTube større ansvar for innhold som lastes opp av brukerne.
EU vil at de store internettselskapene skal begynne å analysere det innholdet brukerne laster opp, slik at innhold som er beskyttet av opphavsretten, filtreres vekk. Da er det så som så hva som blir igjen.
I Frankrike står for eksempel YouTube for mer enn 80 prosent av musikkstreamingen, men bare for 3 prosent av det artistenes tjener. Spotify følger spillereglene og har fått på plass lisensavtaler.
EU vil ha slutt på at de globale selskapene tar seg til rette. De krever at selskapene inngår avtaler med rettighetshaverne dersom de vil gjøre tilgjengelig innhold som er opphavsrettslig beskyttet. Dette er et rimelig krav. Hvis ikke forfattere, musikere, kunstnere og medier kan få betalt for det innhold de publiserer, rives grunnen under føttene på dem. Skal en sikre mangfold, må en sikre opphavsretten.
Selv med regler for opphavsrett, vil det være vanskelig å få en anstendig betaling for innhold. Musikere tjener for eksempel en brøkdel via strømmetjenester sammenlignet med tidligere salg av CDer.
De som har den globale markedsmakten, må overvåkes og bekjempes
EUs personvernregler (GDPR) implementeres i disse dager. Målet er blant annet å få styring med måten de store teknologigigantene bruker personopplysninger på. EU lager imidlertid ikke regler bare for store internasjonale selskaper. GDPR gjelder nå over hele linjen. Det fører til økte kostander og vanskeligere markedstilgang også for små medier. Det ser ut til å være prisen en må betale for å få holdt de globale aktørene i nakken.
EU er også i front når det gjelder å få drive inn mer skatt fra de globale IT-aktørene. EU vokter også som en smed tendensene til at de store aktørene i blir nesten-monopoler.
Det er viktig at EU går til kamp mot de globale IT-aktørene på bred front. EU viser mot og engasjement når det gjelder å utfordre de globale aktørene. De fortjener all mulig støtte når de går til kamp mot globale aktører som i praksis truer både medier, kultur og demokrati. De som har den globale markedsmakten, må overvåkes og bekjempes.
