Jakt på kunder-journalistikk

Det har gått en ukes tid siden DNB lanserte sitt nye mediehus «DNB-nyheter».  Da de lanserte nysatsingen, hadde de hentet inn Civita-leder Kristin Clemet for å skaffe blest om nysatsingen. Hun understreket hvor viktig det er at mediene tar samfunnsansvar ved å skrive om det som er viktig og hevdet norske medier er dårligere enn mediene i nabolandene våre når det gjelder å belyse hvordan samfunnet henger sammen og presentere det på en sann og kritisk måte. Dette vil DNB gjøre noe med.

– Som Norges største kompetansemiljø innen økonomi, føler vi et ansvar for å dele kunnskapen vår med kundene. Og når mediene fokuserer på andre ting, må vi gjøre det selv, sier konserndirektør Thomas Midteide. DNB peker på at redaksjonene kutter i bemanningen rundt om og at det har medført at økonomi- og næringslivsstoff nedprioriteres. Følgene av det blir at folk kan for lite om økonomi og næringsliv, både om privatøkonomi og om hvor landets verdiskaping kommer fra, ifølge DNB.

DNB Nyheter ligner på en vanlig nettavis. Fra nå av skal ikke banken sende ut pressemeldinger. De legger saker ut på DNB Nyheter og sørger for å spre nyhetene på sosiale medier og i egne kanaler.

Etter om lag en ukes drift kan vi slå fast at DNB ikke serverer noe som er i nærheten av næringslivsjournalistikk. De serverer forbrukerjournalistikk med DNB-vri. «Maria sa opp jobben og flyttet til USA». «Jeg er personlig trener for en robot». «To av disse pengesedlene blir snart ugyldige». «Silje gikk fra å selge treningsvideoer …». «Folk synes det er gøy å rusle hjem sammen klokken halv fire om morgenen». «Kunder ber om leksehjelp». «Nattevaktene i DNB: - Du må være litt b-menneske for å jobbe her». «Jobbintervju: Åtte ting du bør gjøre før og under».

Dette er de sakene som er lagt ut de siste tre dagene. Alle smiler på bildene. Dette er nyheter med positiv vri.

Alle smiler på bildene. Dette er pengesaker med positiv vri

Kristin Clemet må være skuffet. Det kan umulig være dette hun så for seg. DNB gir seg ikke i kast med å fokusere på økonomiske sammenhenger og det som er viktig ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. En befinner seg godt over festtalenivå om en vil betegne denne journalistikken som «å utøve samfunnsansvar».

Poenget med DNBs såkalte mediehus er å komme i kontakt med nye potensielle kunder og bli bedre kjent med det kundene interesserer seg for. Ved første øyekast ser denne journalistikken ut som grei skuring. DNB må imidlertid holde tungen rett i munnene. Forbrukere skal gjøres oppmerksom på hva som er journalistikk og hva som er markedsføring. Forbrukerombudet har ved flere anledninger grepet inn overfor bloggere som ikke har gjort det klart hva som er artikler det blir betalt for og hva som er meningsytringer. Varsellampene vi lyse om DnB publiserer artikler som fremstår som direkte markedsføring for bankens tjenester.

Det var for godt til å være sant at DNB skulle slå et slag for næringslivsjournalistikken

Artiklene på DNB Nyheter kunne like gjerne stått i VG eller på andre nettsteder der de er opptatt av forbrukerjournalistikk. Hvor mange som vil lese sakene fra DNB Nyheter, får tiden vise. Det er mange nok lesere på nett som klikker på det de finner interessant uten å reflektere over hvem som er adressat. DNB har rett i at medieutviklingen har fart hardt med redaktørstyrte medier som baserer seg på uavhengig journalistikk. DNB er imidlertid ingen reddende engel. De ser ut til å levere det som det er nok av; forbrukerjournalistikk og fortellinger om folk som får det til med penger.

Det var for godt til å være sant at DNB skulle slå et slag for næringslivsjournalistikken. Banken bruker journalistikk for å fremme det som er dens primære formål, å skaffe seg betalingsdyktige kunder. Det er lov. Det er imidlertid noe helt annet enn det man driver med i de redaktørstyrte mediene.