Gi Putin en sjanse

Bombingen av Syria natt til lørdag var langt mindre omfattende enn det var grunn til å frykte. Faren for krig mellom Russland og USA ser ut til å være over. Det er et godt tegn av straffebombingen etter påstanden om at myndighetene i Syria igjen har brukt kjemiske våpen mot befolkningen tross alt ble beskjeden. Så pass beskjeden at Russland kan droppe et direkte svar på angrepet. Vladimir Putin nøyer seg med å kalle angrepet «aggressivt».

Igjen har vi fått et eksempel på at USA, denne gang med Storbritannia og Frankrike på slep, er for raske på avtrekkeren. Ifølge de internasjonale rettsreglene knyttet til Organisasjonen for forbund mot kjemiske våpen (OPCW), skal OPCW granske påstander om at det er benyttet kjemiske våpen før de ansvarlige blir straffet for det. USA, Storbritannia og Frankrike sier de har bevis, men alle bevis er ikke lagt fram. Frankrike har lagt fram bevis, men eksperter regner dem på ingen måte som entydige. OPCW er i gang med sine undersøkelser.

Labour-leder Jeremy Corbyn har kritisert statsminister Theresa May for angrepet. Opposisjonen i Frankrike har kritisert Emmanuel Macron.

President Bashar al-Assad har langt på vei vunnet krigen i Syria med hjelp fra Russland. Det er ubegripelig at han i denne situasjonen bruker gift mot egen befolkning. Hva vil ha oppnå med det? En mulighet er at det er opprørene som bruker gift som en provokasjon der hensikten er å isolere Assad og tvinge fram straffetiltak fra Nato. Forhåpentlig vil OPCW bringe klarhet.

Påstanden om at Russland sto bak forgiftningen av den russiske eksspionen Sergej Skripal i Salisbury, førte til et hundretalls diplomater ble utvist. Også i dette tilfellet stilles det spørsmål med bevisene som hevder  at det var Vladimir Putin eller de offisielle russiske myndighetene som sto bak.

Theresa May, Emmanuel Macron og Donald Trump er ledere som er opptatt av å vise handlekraft. De får mer eller mindre helhjertet støtte fra de andre Nato-landene. Det virker som om Nato-landene har en agenda – og det er å presse Russland litt lenger, og gjerne litt før det er beviselig grunnlag for det.

Det virker som om Nato-landene har en agenda – og det er å presse Russland litt lenger og gjerne litt før det er beviselig grunnlag for det

Tysklands president Frank-Walter Steinmeier er bekymret for det stadig dårligere forholdet mellom Russland og Vesten. Han mener tiden er inne for økt innsats for å reparere forholdet. I et intervju med Bild am Sonntag sier han partene ikke for tiden har tillit til hverandre. Noe må gjøres for å få stanset den stadige opptrappingen og få på plass en ansvarlig politikk, mener han.

– Folk bør ikke la seg overmanne av en apokalyptisk stemning i forholdet til en vanskelig nabo, sier Steinmeier.

Det er fire år siden Russland annekterte Krim-halvøya. Den form stormaktspolitikk som Russland her bedrev, burde USA kjenne igjen. De tenker og handler på samme måte selv. Det er vitterlig et massivt flertall av befolkningen på Krim som vil høre til Russland. Det er også forståelig at Russland ville sikre seg at Nato ikke får etablere seg på Krim ved at Ukraina blir medlem av Nato.

Konflikten i Øst-Ukraina er under rimelig kontroll. Det er ikke grunnlag for påstanden om at Russland sikler etter å overta «denne biten av Ukraina».

Det er ingen ting som tyder på at Russland har til hensikt å presse eller underlegge seg de baltiske landene. Russland har ikke ekspansive planer, men er opptatt av å sikre sine interesser i møte med et Nato de opplever som stadig mer nærgående.

Det ser ikke ut til at Donald Trump kommer seg ut av «Russland-forviklingene». Vi ser ingen tegn på at han vil ta initiativ til at forholdet til Russland kommer inn i et bedre og mindre spenningsfylt spor. Det er EU som bør ta initiativet til å bedre forholdet til Russland.

Det er EU som bør ta initiativet til å bedre forholdet til Russland

Sanksjonene mot Russland ble innført for snart fire år siden. Det burde holde. Vesten har markert seg tilstrekkelig. Sanksjonene har ikke gjort nevneverdig inntrykk på Putin. Han har styrket sin stilling selv om sanksjonene har svekket Russlands økonomi. EU har også tapt på sanksjonene.

Det er på tide at EU tar initiativet til å bedre forholdet til Russland. Det bør skje ved at sanksjonene trappes ned med sikte på å avvikles innen kort tid. USA bør innse at det er i deres interesse at forholdet til Russland normaliseres. Kina representerer en langt større utfordring for USA enn Russland. Russland er ingen trussel mot Vesten. Nato er militært sett overlegen. Det USA og Vesten må innse, er at Russland er en stormakt som ikke vil danse etter Vestens pipe. Russland vil ikke bli som USA og EU. De synes ikke det er noe å trakte etter. Putin vil bygge Russland på egne premisser.

Norge og Tyskland bør være pådriver for tiltak for å bryte utviklingen av en stadig kaldere krig mellom Russland og Vesten. Putin bør gis sjansen til å respondere på tillitsskapende tiltak.