Frihet som problem

I teorien er det ikke noe problem med utenlandske selskaper i Norge. De skal følge norske lover og bestemmelser. I praksis oversvømmes vi av useriøse aktører og arbeidslivskriminaliteten florerer i enkelte bransjer. Regjeringen vil ikke ha på seg at de ikke gjør noe. De har en egen strategi mot arbeidslivskriminalitet med 25 tiltak som skal gjennomføres fortløpende.

En som ikke synes regjeringen gjør nok fort nok er Julie Brodtkorb. Hun er ikke lenger Erna Solbergs høyre hånd ved statsministerens kontor. Hun har meldt overgang til bygg- og anleggsbransjen og er blitt administrerende direktør for Maskinentreprenørenes Forbund (MEF).

Brodtkorb mener regjeringen må ta i bruk alle virkemidler de har for å få bekjempe de useriøse aktørene i bransjen. Hun forteller til Dagens Næringsliv at organisasjonens medlemmer får større og større konkurranse fra «skallselskaper» som kun har en administrasjon i Norge, og bruker arbeidere fra Øst-Europa som reiser inn og ut av landet på oppdragsbasis. De trenger ikke basere seg på faglært arbeidskraft en gang.

Vi har frihet til å lage regler innenfor egne grenser, men det spørs om disse kan gjøres gjeldende for utenlandske selskaper som skal operere her.

For å bekjempe disse selskapene vil Brodtkorb at regjeringen innfører krav om at en viss andel av de ansatte som utfører oppdrag, må være fast ansatte. Det er et rimelig krav, men det spørs om det vil fungere.

Det er EØS-reglene som gjelder. Vi har frihet til å lage regler innenfor egne grenser, men det spørs om disse kan gjøres gjeldende for utenlandske selskaper som skal operere her. Og om disse selskapene har fast ansatte endatil med fagbrev i orden, vet vi ikke om det er disse som arbeider i Norge. Vi står overfor en krevende kontrolloppgave. Likevel kan det være verd et forsøk.

– Vi er en bransje med aktører som bygger det meste i dette landet. Vi er opptatt av å bevare seriøsiteten og ha ordnede arbeidsforhold for alle ansatte i bransjen. Norske arbeidsforhold med gode lønninger, god fagkompetanse og respekt mellom arbeidsgiver og arbeidstagere er til det beste for alle på lang sikt, sier Brodtkorb. Det mener hun burde tilsi flere virkemidler. Istedenfor opplever vi at enkelte offentlige byggherrer er med på å undergrave den norske modellen, hevder hun.

Vetle Sjørholt er tillitsvalgt i MEF og driver bedriften Sør-Norsk Boring. Han mener det er krise i bransjen fordi de taper kontrakter til utenlandske aktører med lavere standarder. 

– Det er utrolig mye hykleri og mange festtaler hos norske politikere, men det skjer veldig lite konkret. De siste årene har situasjonen bare blitt verre, sier Sjørholt.

Statssekretær Christl Kvam i Arbeids- og sosialdepartementet mener regjeringen gjør mer enn noen gang for å ta de useriøse aktørene i arbeidslivet. Hun peker på at det blant annet blitt vedtatt nye tiltak for å begrense innleie i bygg- og anleggsbransjen og krav i offentlige anbud om at bedriftene må bruke lærlinger. Hun lover at forslagene fra Maskinentreprenørenes Forbund vil bli vurdert i det videre arbeidet for å bekjempe arbeidskriminalitet.

Det er ingen god strategi for et land å bygge ned egen håndverk- og byggeindustri.

Kvam mener at nasjonale tiltak ikke er nok og peker på at de kriminelle opererer på tvers av landegrensene. Derfor vil hun ha økt samordnet innsats på europeisk nivå.

De problemene byggebransjen peker på, handler ikke primært om kriminalitet. Problemet er utenlandske aktører med lave lønninger og betydelig lavere kompetanse enn norske fagarbeidere. De leverer anbud som ligger lavere enn norske selskaper – og får oppdraget. Det er en strøm av arbeidere inn og ut over landegrensene. Det er dette EØS-avtalen og anbudsregimet legger opp til. Fri flyt av varer og tjenester over landegrensene har sin pris. Vi klarer å kompensere for noe ved å allmenngjøre tariffavtaler for enkelte bransjer.

Det er ingen god strategi for et land å bygge ned egen håndverk- og byggeindustri. Det er da heller ingen strategi som ligger bak at det blir færre norske innen bygningsfagene blant annet fordi arbeidsplassene oppleves som utrygge. Det bare er blitt sånn som følge av fri flyt over landegrensene.

For å endre utviklingen, spørs det om det ikke må sterkere lut til enn det Juli Brodtkorb foreskriver. Men da er vi inne i en diskusjon om virkemidler som strider mot EØS-avtalen. Den debatten er i alle fall ikke liberalistene i regjeringen rede til å ta.