Det nyttige og konfliktfylte EU

EUs konkurransekommisær Margrethe Vestager framstår i sak etter sak som beviset på hvor nyttig og nødvendig EU er for medlemslandene – og Norge. Nå truer hun med å splitte opp Google for å hindre at de får fullstendig monopol. Når nær sagt en hel verden, i alle fall den vestlige delen av den, kommer i lomma på et amerikansk selskap som har som formål å maksimere profitt, er det fare på ferde.

Google er en velsignelse, men som monopolist kan de bli en pest og plage. Vestager vil sette foten ned. Aftenposten refererer fra et intervju hun har gitt til The Telegraph der hun antyder at den eneste løsningen kan bli at Google tvinges til å splitte seg opp i mindre enheter slik at det blir reell konkurranse i markedet. Google har i dag 90 prosent av søkemarkedet i Europa.

EU har tidligere gått i strupen på Google, Facebook, Apple og Amazon for at de sniker seg unna å betale skatt til de EU-landene de opererer i. Det skal det bli slutt på. Det er vedtatt nye regler som gjør at disse selskapene får en økt skatteregningen i EU med nærmere 50 milliarder. Det er da noe, og mer skal det bli. Google fikk for øvrig en bot på 23 milliarder kroner i fjor. Amazon har fått en bot på 2,3 milliarder kroner.

EU har gått for langt i å ville lage en føderalstat i Europa

Uten en sterkt EU ville denne typen kontroll med globale markedsaktører vært umulig. Når Donald Trump nå skal innføre straffetoll både her og der, trenger vi et sterk EU i kampmodus. EU er en handelsmakt som kan presse Trump. Det ville ikke medlemslandene kunne gjøre hver for seg. Det er ved å opptre samlet en oppnår resultater i en verden der USA og Kina prioriterer egeninteressene sterkere enn tidligere.

Norge er fullstendig avhengig av EU. Vi er så avhengig av EU at vi har latt EU bestemme over oss på det økonomiske området, uten at vi har stemmerett. Det er det EØS-avtalen går ut på. Vi er ikke medlem, men det er jammen ikke lett å peke på hva det betyr i praksis. Sverige og Danmark er i praksis knapt mer underlagt EU enn vi er.

EU har gått for langt i å ville lage en føderalstat i Europa. Europa er ikke USA. Storbritannia melder seg ut fordi Brussel er blitt for mektig. De vil ha sterkere styring med egne vitale anliggender. Motstanden mot EU vokser seg sterkere i land etter land. Det er ikke godt å si hva det ender opp med i Italia.

Etter brexit ser det ut til at Frankrike og Tyskland vil styrke Brussel ytterligere og la det gå på bekostning av nasjonalstatene. Det blir ikke enkelt. Det er Tyskland som må betale, men det vil de egentlig ikke. Polen og Ungarn er dessuten lei overstyringen fra Brussel. Det blir nok av indre stridigheter i EU framover.

Denne debatten bør Norge blande seg inn i. Vi bør engasjere oss for et EU som gir nasjonalstatene mer selvstendighet enn de har i dag. Unionsplanene bør legges på hylla. Brussel-byråkratiet bør bygges ned. I et nedskalert EU hører Norge med.

EU må vise fleksibilitet. Det indre marked kan ikke gjøres til en jernlov

Professor Øyvind Østerud sier til Klassekampen i dag at oppblomstringen av høyreorientert nasjonalisme blant annet skyldes åpne grenser og frihandel. Når statsborgerskap og statsdannelser svekkes, fører det til at folk samler seg om andre former for fellesskap.

– Da blir språk, religion, opprinnelse og bakgrunn langt viktigere. Nasjonalismen har altså tatt en etnisk vending, og det er det som har skjedd i Europa. Og det forsterkes ytterligere om det er et samfunn i stagnasjon og krise, sier Østerud.

Dette må EU ta på alvor. Svaret er ikke mer globalisering og mer sentralisering. Svaret er å bygge demokratiet rundt nasjonalstater og gi statene større frihet når de mener vitale interesser er truet. EU må for eksempel godta at noen land ikke vil ta imot flyktningene som Brussel tildeler dem.

EU må vise fleksibilitet. Det indre marked kan ikke gjøres til en jernlov. EU må tilpasse seg for ikke å kjøre seg fast i en utvikling som eliten mener det er gode grunner for, men som en for stor del av befolkningen ikke er med på.