Utidig innblanding fra opposisjonen
Når problemene tårner seg opp i en organisasjon, er det de som jobber der som kan og må finne løsninger. Det er fint lite utenforstående kan få gjort. Det betyr at det er direktør Astrid Søgnen og andre med lederansvar som må rydde opp i Utdanningsetaten i Oslo. Det vil ikke skje, for Astrid Søgnen er blitt en del av problemet. Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen har forsøkt å gripe inn og drive igjennom endringer i skolepolitikken og måten skolene styres på. Søgnen opptrer som seig sirup i møte med det Thorkildsen. Noen av Søgnens direktører har sendt inn flere varsler mot Thorkildsen. De mener hun opptrer forkastelig som leder og skaper problemer for etaten.
At direktører i Utdanningsetaten tror de er forfremmet til konger på haugen framfor byråkrater fikk vi et bevis for i 2016, da BI-professor Bård Kuvaas skulle holde et foredrag for utdanningstoppene i kommunen. Bakgrunnen var at byrådsleder Raymond Johansen høsten 2016 signaliserte at han ønsket å endre ledelseskulturen i Oslo kommune fra mål- og resultatstyring til tillitsbasert styring og ledelse. Daværende byråd for oppvekst og kunnskap, Tone Tellevik Dahl (Ap) fulgte opp med seminar om tillitsbasert ledelse.
– Jeg har aldri opplevd maken. Professor Kuvaas ble gang på gang avbrutt i sin forelesning av direktørene fra Utdanningsetaten. De gikk til frontalangrep på det foreleseren formidlet, og de virket helt uinteresserte i å lytte til de forskningsfunnene Kuvaas presenterte, uttalte Gunnar Østgaard til Utdanning. Han er siviløkonom, styreleder for Montessoriskolen i Trondheim, driver selv med kursvirksomhet for utdanningssektoren og var en av initiativtakerne til seminaret.
Kuvaas sa han ble sjokkert og satt ut.
– Selv om jeg har vært borti mange tøffe prosesser, har jeg nok aldri vært i nærheten av å oppleve noe lignende, sa han.
I ettertid fikk Kuvaas en skriftlig beklagelse fra byråd Tellevik Dahl. Hun sa da til Utdanning at byrådet må innse at det tar tid å endre en ledelseskultur som har vært innarbeidet i de 18 årene det har vært borgerlig flertall i Oslo.
Astrid Søgnen har fått utrettet mye som leder for etaten. Etter hvert har det blitt en del uro rundt henne. Siden 2014 har det kommet inn over hundre varsler mot avdelingsdirektør Ragnhild Røed i etatens lønnsavdeling. Søgnen anklages for ikke å ha tatt varslene på alvor. Hun har også fått et eget varsel mot seg.
Utdanningsetaten er overmoden for et lederskifte.
Det som har skjedd i år er at Inga Marte Thorkildsen har frontkollidert med direktørsjiktet. Torkildsen har ikke tenkt å gi seg. Hun har slått i bordet og forlangt at direktørene trekke i den retning byrådet har staket ut for Oslo-skolen. De har svart med å sende inn varsler mot henne. Det er noen av de tynneste varslene som er kommet offentligheten for øre. Men beskyldningene blir nå undersøkt med juridisk bistand. Byrådsleder Raymond Johansen skal trekke konklusjonen. Han er ikke objektiv. Det er det ingen politikere som er. Det kommer til å ende med at Inga Marte Thorkildsen blir frikjent, og da kommer hun til å presse hardere på for å få det som hun vil. For SV og Inge Marte Thorkildsen handler det om en ideologisk kamp. Her gir en ikke ved dørene. Direktørene skal få merke hvem som er sjefen.
Utdanningsetaten er overmoden for et lederskifte. De trenger en ny etatssjef som kan ta grep og få etaten inn på den kursen som byrådet har staket ut. Derfor har Astrid Søgnen fått vite at byrådet ønsker at hun trekker seg. Raymond Johansen drøyer med å få ryddet opp. Det kan være han vil vente med å inngå en avtale med Søgnen til granskingen av Thorkildsen er avsluttet.
I bystyret maser opposisjonen om at de vil vite mer om samarbeidsproblemene mellom Thorkildsen og etaten. Høyre vil ha et lukket møte for at Thorkildsen skal kunne fortelle om problemene. Om så skal skje, sier Thorkildsen at hun må avklare med kommuneadvokaten hva hun kan si.
Det er taushet som er gull når det er varslerpremissene som rår grunnen.
Torkildsen bør ikke si noe som helst. Det blir det bare mer surr ut av. Byrådet kan ikke foreta seg noe som helst for å løse problemene. Ikke en gang Inga Marte Thorkildsen kan få tatt de grep som er nødvendig. Hun må få gjennomført det hun vil sammen med en ny leder.
Et byråd som vil holde lukket møte for å høre om konflikter og samarbeidsproblemer, har misforstått sin rolle. Når man ikke er i posisjon, må en holde fingrene av fatet. Forholdet mellom en byråd og en etatsleder har ikke bystyret noe med. Det er en sak for byrådet.
Konflikter rundt politikere som er eksponert i mediene, er som fluepapir for opposisjonen. De vil gjerne høre og mene, men det blir bare mer surr ut av det, fordi de ikke er i posisjon til å få gjort noe annet enn å snakke.
Tabben Inga Marte Thorkildsen har gjort, er å si til Nettavisen at hun har hatt problemer i samarbeidet med etaten. Det er taushet som er gull når det er varslerpremissene som rår grunnen.
