Behovsprøvet og økt barnetrygd
Det er godt at politikere er enige om noe. De mener alle det er bekymringsfullt at stadig flere barn vokser opp i fattige familier. Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland hører selvsagt med i denne gruppen, og hun har sine tanker om hva som kan gjøres for å bremse utviklingen. Men ikke snu den. Hun sier til VG at vi må regne med det vil bli enda flere barn i fattige familier framover.
Det er godt at Helleland sier det som det er. De siste femten årene har antall barn bosatt i familier med vedvarende lavinntekt tredoblet seg, ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Utviklingen var omtrent den samme under de rødgrønne.
Da Kjell Magne Bondevik gikk av som statsminister og ble spurt om det var noe han hadde ønsket at regjeringen hadde lykkes bedre med, var det kampen mot økende fattigdom han trakk fram. Da de rødgrønne kom til makten, lå SV lengst framme i løypa med løfter om å avskaffe fattigdommen innen 2009. Så møtte de virkeligheten.
Økt innvandring er den viktigste årsaken til at flere barn vokser opp i fattige familier. Helleland peker på at bedre integrering er avgjørende slik at foreldrene raskt får muligheten til å lære seg norsk og komme seg i arbeid.
Hellelands forgjenger, Solveig Horne, var også opptatt av den økende fattigdommen. I 2015 nedsatte hun Ellingsæter-utvalget som i fjor la fram sin innstilling etter å ha gått gjennom ordninger som barnetrygd, foreldrepenger og engangsstønad, kontantstøtte, stønad til enslig mor eller far, utdanningsstøtte og foreldrebetaling i barnehage og skolefritidsordning.
Et flertall i utvalget anbefalte blant annet gratis barnehage, fjerning av kontantstøtten og behovsprøvet barnetrygd. Gratis barnehage vil koste 11,6 milliarder kroner. Dette kan finansieres ved å behovsprøve barnetrygden.
Barnetrygden har i realiteten ståtte stille i årevis. Økt barnetrygd vil bedre de fattige familienes situasjon umiddelbart. Men det koster. Og det er ingen grunn til å gi de rike familiene økt støtte.
Å droppe kontantstøtten vil gjøre situasjonen verre for en god del familier, fordi det vil være mange som ikke klarer å skaffe seg en jobb
Å behovsprøve barnetrygden sitter imidlertid langt inne. Men det er den eneste måten en kan klare en økning i barnetrygden som monner.
Å droppe kontantstøtten vil gjøre situasjonen verre for en god del familier, fordi det vil være mange som ikke klarer å skaffe seg en jobb. Men, hvis en dropper kontantstøtten og innfører gratis barnehage, vil alle som har barn få glede av det. Det er en mulighet å supplere dette med å gi gratis barnehage til flere barn i lavinntektsfamilier.
Jonas Gahr Støre sier til VG at problemet er de store kuttene til de rikeste, kutt i tryggheten til utsatte grupper og dårlig regulering av arbeidslivet. Audun Lysbakken trekker også fram regjeringens skattelettelser til de rikeste. Det er for så vidt relevant, men det er grunn til å minne om at heller ikke de rødgrønne fikk løst problemet med at et økende antall barn vokser opp i fattigdom.
Både regjeringen og opposisjonen er enige om at løsningen er å få flere i arbeid. Det er lettere sagt enn gjort. For arbeidsplasser for denne gruppen henger ikke på trær.
Ja, flere må i arbeid. Ja, flere innvandrere må lære seg norsk. Ja, vi må lykkes bedre med integreringen. Det blir likevel flere barn som vokser opp i fattigdom.
Barnefamiliene må få et løft i statsbudsjettet som vedtas for neste år
Politikerne har snakket nok. De kan ikke nøye seg med å ønske seg flere i arbeid. Barnefamiliene må få et løft i statsbudsjettet som vedtas for neste år. Å sørge for at barnefamiliene får bedre økonomi, kan også føre til at det fødes flere barn. Det lave fødselsantallet et problem i de fleste vestlige land. I Norge har vi økonomi til å gjøre noe med det.
Et premiss for regjeringen er at vi ikke kan fortsette å øke bruken av oljepenger. Det betyr at vi må prioritere hvem som skal få nye godt av hvilke velferdsordninger. En god begynnelse er å behovsprøve barnetrygden. Har mor og far en samlet inntekt på for eksempel 900.000 kroner, kan en klare seg uten barnetrygd. En kan lage overgangsordninger og trappetrinn. Det kan enkelt bygges inn som del av selvangivelsen. Med dagens IT og rapporteringssystemer, bør det ikke bli all verdens av byråkrati. Slik kan barnetrygden økes – og det er på tide.
