Styret som bløtfisk

Jan-Roger Olsen er 65 år og har vært administrerende direktør ved Sørlandet sykehus i 14 år. Han har fått hard kritikk de senere årene, og senest i høst stilte de ansatte ved alle de tre sykehusene mistillitsforslag mot han. Det er ikke noe å si på at han vil slutte.

Klinikktillitsvalgt for overlegene ved Sørlandet sykehus i Arendal, Egil Hagen, sier til NRK Sørlandet at han er glad for at sykehusdirektøren går av til sommeren. Han tror det har sammenheng med at de ansatte har bedt ham slutte.

Styreleder Camilla Dunsæd innrømmer at mistillitsforslaget er en medvirkende årsak til at direktøren nå går av. Styret har ikke bedt ham gå, sier hun, men har «hatt en dialog om hva som er den beste løsningen for sykehuset fremover og da har vi blitt enige om han skal gå over i andre oppgaver fremover».

Det ble kjent i går at Olsen skal slutte, men han skal fortsette i stillingen fram til sommeren. Deretter skal han ha et års studiepermisjon. Så kommer han tilbake i jobb for å «utføre forskjellige oppgaver».

Dette henger ikke på greip. Skal Olsen slutte på grunn av at det er det beste for sykehuset, burde han gå av ved årsskiftet. Under normale omstendigheter kan det forsvares at en toppsjef varsler over et halvt år på forhånd at en vil gå av. I åremålsstillinger er det gjerne slik at alle vet at sjefen slutter når perioden går ut. Men når han har vært i stillingen i 14 år, er 65 år og har mistet de ansattes tillit, bør en ikke fortsette i stillingen i syv måneder etter det er kjent at en skal slutte. Sørlandets sykehus blir ikke godt nok ledet fram til sommeren. At Olsen har lyst til å fortsette og vil markere at han egentlig ikke trekker seg fordi de ansatte har mistet tilliten til ham, skal ikke være avgjørende. Styrets plikt er å gjøre det som er best for sykehuset. Det er styret som skal styre, ikke direktøren.

Skal han henge i et horn på veggen på direktørenes kontor som en syvende far i huset?

At man gir en mann på 65 år og som skal slutte et års studiepermisjon, er meningsløst. Dette er et misbruk av ordningen. Og ikke nok med det, han skal tilbake til sykehuset og «utføre oppgaver». Ingen vet hva slags oppgaver det skal være. Skal han henge i et horn på veggen på direktørenes kontor som en syvende far i huset eller skal styret tildele han oppgaver?

Styret burde heller kalt en spade for en spade. Han tjener 1,7 millioner i året og har fått en fallskjerm på to år. Med lønn, arbeidsgiveravgift og pensjon betaler styret om lag 4,5 millioner kroner som de ikke får noe igjen for. Og det uten at det er nødvendig, for Jan-Roger Olsen trekker seg frivillig .

Jan- Roger Olsen burde ha gått av med pensjon som andre 65-åringer som merker at de ikke lenger fungerer i jobben som de burde. Styret kunne vært greie og latt ham få beholde lønnen i ett år. Alt ut over det er å kaste penger ut av vinduet.

Helse Sør- Øst bør skaffe seg et styret for helseforetaket som kan opptre med styrke og ryggrad, og som er gjerrige når det gjelder å betale lønn til ledere Millionene sitter tydeligvis løst i helsevesenet. Jevnt over er direktører på sykehus overbetalte fordi de fleste av dem opererer i offentlig sektor. Få av dem får bedre betingelser om de slutter.

Når styret opptrer slepphendt med sykehusets midler, bidrar det til å svekke tilliten til styrets evne til god styring. Et styre skal være fast i fisken, ikke opptre som bløtfisk i møte med en direktør som krever mer lønn enn han fortjener.